Vi tar med barn og ungdom på fisketurer, vi geleider både unge og voksne trygt gjennom nødvendig opplæring, vi steller bekker og elver slik at ørret og laks kan gyte. Hundrevis av lokalforeninger står klare til å hjelpe både de helt ferske og de mer erfarne til å finne enda mer glede i sitt friluftsliv.

Villaksen er under kryssild

Når det gjelder villaksen så er det blitt vanskelig å snakke med positivt fortegn. Pilene peker nedover for villaksen. Den er på vei inn på rødlista. Tenk gjennom det et øyeblikk: Den norske villaksen, vår nasjonalskatt, trues av utryddelse! Det kommer bare halvparten så mange laks inn fra havet sammenlignet med for 35 år siden. Det til tross for at sjølaksefisket er blitt sterkt redusert og fisket er stengt i en rekke elver. Miljøforvaltningen har brukt de virkemidler de har i verktøykassa for å redde villaksen, men den negative utviklingen har likevel fortsatt.

Oppdrettsnæringen er hovedtrusselen

Oppdrett av laks er stor industri. Det svømmer til enhver tid rundt 200 millioner fisk i merder langs kysten. Til sammenligning er det bare rundt 500.000 villaks som kommer inn til kysten for å gyte. Produksjonen av oppdrettslaks var i 2020 mer enn to og et halvt tusen ganger større enn fangsten av laks i sjø- og elvefisket målt i tonn.

Dessverre er den negative påvirkningen fra oppdrettsvirksomheten så stor at det går utover naturen rundt, og særlig de ville laksefiskene. Lakselus er den ene store trusselen, som medfører økt dødelighet hos villaks og sjøørret i store deler av landet. Rømt oppdrettsfisk er den andre store trusselen fra oppdrettsnæringen. Genetiske undersøkelser viser at det har skjedd en innblanding av rømt oppdrettslaks i minst 150 norske laksebestander. Det er dokumentert at dette har negativ effekt. Rømt oppdrettslaks bidrar både til å viske ut lokale tilpasninger, og mulig å redusere påvirkede laksebestander.

Politikerne skal styre framtiden

Så til politikere på alle nivåer: Rekk opp hånda om du vil være med på å utrydde vår nasjonalskatt og deler av en art vi har internasjonalt ansvar for å bevare. Du behøver egentlig ikke rekke opp hånda engang. Det holder at du sitter helt stille, uten å fremme krav til oppdrettsnæringen.

Eller; du kan være modig og stå opp i et forsøk på å redde en sterkt presset del av norsk natur. Stille krav om at det ikke blir flere nye oppdrettsanlegg før det tas i bruk teknologi som sikrer villaksens overlevelse. Si at det ikke blir noen økning og vekst i de eksisterende anleggene før de har fått bukt med lakselus og rømminger.

Vi ber deg ikke være mot oppdrettsnæring. Langt ifra. NJFF er ikke motstandere av næringen, men vi er motstander av den skaden dagens driftsform påfører villaks, sjøørret og det marine miljøet. Det vi ber deg om, er å sette klare og tydelige krav til næringen. Det betyr krav om lukkede oppdrettsanlegg, der den industrielle virksomheten skilles fysisk fra naturen rundt. Bare da kan en hindre lekkasje av lus og fisk.

Vi minner om at en slik opprydding i forurensing med stor suksess ble gjort for landbasert industri på 70-tallet. Modige politikere stilte strenge krav til industrien, og de benyttet de virkemidler de hadde, nemlig lovverk og politiske føringer. Det er i grunnen det samme vi ber om at dere må gjøre nå. Det er vel ikke for mye forlangt av de folkevalgte som skal forvalte våre felles naturressurser til beste for naturen selv og befolkningen?