27. juli til 29. juli

Vær-Sjur

Det er sol, varmt, og jeg har huet fullt av musikk. Lover godt for Parkliv.

Vær-Sjur. 

Vær-Sjur

Orkanger

I dag melder yr.no om sol og svak vind hele dagen. 22 grader i formiddag, 23 i ettermiddag, og 27 i kveld. Så da er det bare å smøre seg med solkrem og huske solbriller om man skal på Parkliv for å høre på Hanne Mjøen, Anders Jektvik, Thomas Løseth, Madcon (har de egentlig andre sanger enn «Beggin'»-coveret?), og/eller Fremmed Rase.

Lørdag meldes det om lettskyet, 20 grader og flau vind natt og morgen, 17 på formiddagen, og 28 og svak vind på ettermiddagen og kvelden.

Søndag meldes det om lettskyet, 24 grader og lett bris natt og morgen, torden, 22 grader og svak vind på formiddagen, pissregn og flau vind på ettermiddagen, og lettskyet, 17 grader og svak vind på ettermiddagen.

Løkken Verk, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra, og Børsa

På Løkken meldes det om 1 grad kaldere i dag, 1 til 4 grader kaldere og flau vind til laber bris lørdag, og 1 til 2 grader kaldere og lett bris til svak vind søndag.

I Rindal meldes det om 2 til 3 grader varmere i dag, klarvær til lettskyet, 2 grader varmere til 3 kaldere og flau vind til laber bris lørdag, og 2 til 1 grader kaldere og svak vind til lett bris søndag.

I Rennebu meldes det om 3 til 5 grader varmere og lett bris til svak vind i dag, lettskyet til torden, 2 grader varmere til 7 kaldere og flau vind til lett bris lørdag, og 5 til 2 grader kaldere og lett bris til vindstille søndag.

I Lensvik meldes det om 1 grad kaldere og flau vind i dag, klarvær til lettskyet og 3 grader varmere til 3 kaldere lørdag, og 2 til 1 grader kaldere søndag.

På Kyrksæterøra meldes det om 2 grader kaldere i dag, klarvær til torden, 1 grad kaldere til 3 varmere og svak vind lørdag, og 1 grad varmere til 1 kaldere og laber bris til flau vind søndag.

På Krokstadøra meldes det om 2 grader varmere i dag, klarvær til lettskyet, 4 grader varmere, og flau vind til lett bris lørdag, og 1 grad varmere og lett bris til svak vind søndag.

Og i Børsa meldes det om 1 til 3 grader kaldere og flau til svak vind i dag, klarvær til lettskyet, 2 grader varmere og flau vind til lett bris lørdag, og 1 grad varmere til 1 kaldere søndag.

Musikk

Egentlig burde jeg helt sikkert ha skrevet om noen av artistene jeg skal se på Parkliv i helga, men både Fremmed Rase og DumDum Boys er behørig omtalt allerede, og jeg føler ikke at jeg har hørt nok på Tre Små Kinesere til å skrive om dem. Vi får heller se etter lørdagen.

Nei, i dag vil jeg heller skrive om låter som har sneket seg inn under huden og inn i hjernen min via heftig YouTube-bruk og VH-1-titting. Én av dem er jeg mildt sagt hekta på og har den på repeat mens jeg sitter her og tramper takten, nikker, og skriver.

Vi starter enkelt og greit med en syttitallsklassiker fra Al Green, «Let's Stay Together» fra albumet «Let's Stay Together» (1972), og er brukt i flere filmer, blant annet «Pulp Fiction» fra 1994. Det er klassisk soul, og ooh, så herlig og fin tekst.

Sangen er uten tvil en kjærlighetserklæring. Uansett hvordan jeg-personen har det, så vil han alltid elske henne. Rundt ham kjører kjærlighetslivene berg-og-dal-bane, og han verdsetter fullt og helt stabiliteten i forholdet hans.

Hvem enn som får denne serenadert for seg vil føle seg spesiell og verdsatt, for ikke bare teksten, men melodien forteller hva det handler om og hva vedkommende mener når denne kommer på.

For å fortsette på syttitallet, hopper vi enkelt og greit videre til enda en klassiker, nemlig Earth, Wind & Fire og deres «September» fra albumet «September» (1978). En greit gjenkjennelig låt som mange har et forhold til, selv om de ikke nødvendigvis vet navnet på sang eller band. Blant annet fordi den er mye brukt i fotballverdenen, som for det engelske landslaget i årets fotball-VM i Russland. «Woah, England are in Russia / Woah, drinking all the vodka / Woah, England’s going all the way»

«September» var den første sangen som ble sluppet på deres egen label, ARC, og var den første sangen som låtskriver Allee Willis skrev sammen med gruppa. Hun skrev for øvrig flere låter for bandet og ble en svært suksessfull låtskribent og artist i de senere årene. Folk har også en tendens til å smile når de hører denne sangen. Willis beskrev den som «gledelig musikk», og da bandet akkurat hadde skrevet introen, kom Willies gående inn døra i studioet, og ifølge et intervju med NPR, sa hun: «Dear God, let this be what they want me to write!», fordi den var klart og tydelig den lykkeligst-lydende sangen i verden.

Sangen ble skrevet om en åpenbaring, om det svært unnvikende temaet opplysning. Skyer i østlig kultur betyr det ukloke sinn, og skyene i tankene som prøver å gjemme solen (åpenbaringen) fra øynene våre. Og plutselig husker du denne åpenbaringen. Indre lykke vil aldri bli tatt fra deg.

Vi avslutter syttitallet med litt klassisk gitarspill og øregasmer (i alle fall for min del), vi beveger oss fra disco og klassisk soul over til progressiv rock. Vi skal nemlig til Yes og deres «Fragile» fra 1971, og sangen «Roundabout» (for YouTube-generasjonen, kjent fra mang en «To Be Continued …»).

«Roundabout» kom til da Yes var på turné for å promotere «The Yes Album» fra 1971, og dro fra Aberdeen til Glasgow og kjørte gjennom mang en rundkjøring på veien. Imponert av utsikten, kom Jon Anderson opp med tekstlinja «Mountains come out of the sky and they stand there».

Første gang bandet hørte den ferdige singelen, var på radioen. De visste ikke at den var sluppet, siden de var opptatt med å være et turnerende band, og de var ikke fornøyd med hvordan den hørtes ut, men det fungerte og de ble ganske så populære takket være den.

Så hopper vi noen tiår lenger frem i tid, og forsvinner inn i den alternative indiescenen. Vi går rett på gruppa den amerikanske gruppa Gossip som her er representert med to låter. Først og fremst «Standing in the Way of Control» fra tredjealbumet med samme navn fra 2006, og så «Heavy Cross» fra fjerdealbumet «Music for Men» fra 2009.

«Standing in the Way of Control» er en hardtslående sak, som ble skrevet av vokalist Beth Ditto som et svar på den amerikanske regjeringens avgjørelse om å nekte homofile retten til å gifte seg i USA.

«Nobodoy in the States was that surprised or shocked by what Bush did, but it made everyone I know feel helpless and cheated», sa Ditto i et intervju, før hun fulgte opp med «I wrote the chorus to try and encourage people not to give up. It's a scary time for civil rights, but I really believe the only way to survive is to stick together and keep fighting».

«Heavy Cross» var den jeg hørte først, og som gjorde at jeg falt pladask for gruppa tidligere kjent som The Gossip. Ifølge et intervju Ditto gjorde med NME i 2009 handler om fritidsaktiviteter og vennene hennes, som hun følte var de ultimate, kreative gjenskapere.

Vi tar turen innom Christina Aguileras samarbeid med Lil' Kim fra hennes fjerde studioalbum, «Stripped» fra 2002, nemlig «Can't Hold us Down».

Sangen kan sies å være en feministisk hymne og kan være ganske så inspirerende, og det kommer også tydelig frem i teksten:

«This is for my girls all around the world / Who have come across a man that don't respect your worth / Thinkin' all women should be seen and not heard / So what do we do girls, shout out loud / Lettin' 'em know were gonna stand our ground / So lift your hands high and wave 'em proud / Take a deep breath and say it loud / Never can, never will / Can't hold us down»

Et av poengene hun prøver å få frem er at menn kan gjøre hva faen de vil, men om damer gjør det samme, blir de kalt løse og horer og all sånn dritt. Det er en dobbel standard som vi burde ha kvittet oss med for lenge siden, men som dessverre lever i beste velgående den dag i dag.

Og deretter forsvinner vi videre inn i popens verden. Først med Natasha Bedingfield – søster til den litt mindre kjente Daniel Bedingfield, som har to låter fra debutalbumet «Unwritten» fra 2004. «These Words» og «Single».

«These Words» beskriver Bedingfields manglende inspirasjon og reaksjonene hennes fra plateselskapet til å lage en hitlåt. Hun var fast bestemt på ikke å la seg forme til «some music biz pigeonhole», og ønsket ås krive sanger som var organiske, annerledes, og ekte. Hun begynte å skrive sangen sammen med Steve Kipner, Andrew Frampton, og Wayne Wilkins i London og Los Angeles, men øktene var uproduktive grunnet Bedingfields skrivesperre og presset hun følte for å få laget en hit.

Frustrert begynte hun å synge «I love you, I love you, I love you» om og om igjen, og var lut lei og ville bare si hva hun mente på en enkel måte, uten å bruke alskens superlativer og blomstrende synonymer. Ovennevnte linje som kom ut av frustrasjonen ble sangens hook og resten ble inspirert av hvor vanskelig det var for henne å skrive en kjærlighetssang.

«Single» er en sang for single mennesker, og tekstmessig kan den tolkes (throwback til gammel Vær-Sjur, her. Analysering og tolkning, det jeg er desidert svakest i i norskfaget) på flere måter. For eksempel at hun prøver å overbevise seg selv om at hun er lykkelig som singel, men også som et svar på folk som setter spørsmålstegn ved henne nettopp fordi hun er singel og ikke prøver å finne seg noen.

Bedingfield har selv sagt at sangen er en personlig deklarasjon av en slags uavhengighet, og en feiring av friheten av å være i ens egen verden. Sannsynligvis basert på den følelsen om at du ikke er hel om du ikke har en spesiell person i livet ditt, noe Bedingfield mener er bullshit. Hun var fornøyd med å være singel da hun skrev sangen, og følte ikke at hun trengte å godkjennes av noen andre.

Så hopper vi inn i det tiåret hvor vi befinner oss nå, altså 2010-tallet. Først ut er Naughty Boy – en britisk produsent, som sammen med Sam Smith – en engelsk singer-songwriter, gav oss den finfine «La La La» fra albumet «Hotel Cabana» i 2013.

«La La La» kom til fra opplevelser lik de fra No Doubts «Don't Speak», som kom fra noe han følte. Hun var en han forsømte mens han prøvde å finne seg selv. Da hun fant ham, begynte hun å forsømme ham. Så han satt der og dekte til ørene som et lite barn og sa «La La La». Med andre ord kan sangen tilsies å handle om det voksne barnet inni oss.

«I'm turning up the volume when you speak / 'Cause if my heart can't stop it, / I find a way to block it, I go / La la, la la la la la na na na na na»

Og sist, men definitivt ikke minst … Clean Bandit. Denne engelske gruppa som lager diverse former for elektronisk musikk (i mitt spekter mer pop enn noe annet, men greit) er også representert med to låter. Først og fremst «Rather Be» – et samarbeid med Jess Glynne fra albumet «New Eyes» fra 2014, men også sangen som fikk meg til å ville skrive en Vær-Sjur igjen, nemlig den finurlige framifrå «Solo» med Demi Lovato. Sangen er den sjette singelen utgitt fra deres andre album – som for øvrig ikke har kommet ut enda, men som helt sikkert blir bra med tanke på hvor inn i gamperæva fet denne låta er.

«Rather Be» er en kjærlighetssang om å være helt fornøyd med personen du er sammen med. Da Jimmy Napes skrev den opprinnelige linja, visste ikke bandet at det skulle bli en kjærlighetssang, men den utviklet seg til en glad og sentimental sak. De fleste sangene han (Jimmy) skriver handler om kona hans, så også «Rather Be», og ifølge Napes hører hun den alltid på radio og smiler.

«Solo» handler om å være singel og sterk, og er basert på Grace Chattos (en av medlemmene i Clean Bandit) brudd med kjæresten. Tekstmessig synges det om seksuell frigjøring når man plutselig er ensom og med hjertesorg. Grace Chatto har selv sagt dette om sangen: «Breaking up with someone you love is so hard, but finding yourself again can be beautiful», og det kan vi jo være enige i. Og i mellomtiden …

«F-woop, woop woop, but I'm broken hearted / Cr-cr-cry, but I like to party / T-t-touch, but I got nobody / So I do it solo»

(som jeg for øvrig har gått rundt og sunget i over en uke, nå.)

Spillelister

Tidal

Spotify

YouTube