30. januar–1. februar

Vær-Sjur

Etter lang tids opphold er årets første Vær-Sjur et faktum.
Vær-Sjur

Det er så merkelig. I går var det 2 varmegrader, i dag var det syv minus, og garasjeporten min hadde speika. Og når jeg så fikk den opp og kom meg til bilen, hadde jaggu faen døra på bilen speika også. Fikk til slutt opp en av de andre dørene og måtte klatre inn via baksetet og så frem til fremsetet. Ikke det enkleste når man er stor (og enda større innpakket i varme klær), og bilen er en liten, fransk konebil.

Orkanger

I dag melder yr.no (og vi opererer fortsatt med en feilmargin på 98,2 % her, så «don't shoot the messenger») om lettskyet, fire kuldegrader, og flau vind nå på eftermiddagen. Fire grader meg i ræva. Det står syv på bilen, og det føles som femten. I aften meldes det om skyet og tre kalde grader.

Fredag meldes det om lettskyet, tre kuldegrader, og svak vind morgen og formiddag, skyet og 2 grader på eftermiddagen, og 3 grader og lett bris på aftenen.

Lørdag meldes det om skyet, 1 kuldegrad, og svak vind på morgenen, sne, 2 kalde, og flau vind på formiddagen, 1 kald og svak vind på eftermiddagen, og 0 grader på aftenen.

Løkken verk, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra, Halsa, og Børsa

På Løkken meldes det om 1 til 2 grader kaldere i dag, 2 grader varmere til 2 kaldere og frisk til lett bris fredag, og 1 grad varmere til 1 kaldere lørdag.

I Rindal meldes det om 1 grad kaldere i dag, 2 til 1 grader kaldere og svak til flau vind fredag, og 1 grad kaldere og flau vind til vindstille lørdag.

I Rennebu meldes det om 2 grader varmere til 1 grad kaldere og svak vind til lett bris i dag, 1 grad varmere til 2 kaldere og frisk bris til svak vind fredag, og 2 grader varmere til 1 grad kaldere lørdag.

I Lensvik meldes det om 3 grader varmere i dag, skyet, 3 grader varmere til 1 grad kaldere og flau vind til frisk bris fredag, og sludd til regn, 2 til 1 grad varmere og flau vind til lett bris lørdag.

På Kyrksæterøra meldes det om 5 til 3 grader varmere i dag og vindstille, 1 til 2 grader varmere og flau vind til laber bris fredag, og sludd til sne, 2 til 1 grader varmere og lett bris til vindstille lørdag.

På Krokstadøra meldes det om 4 til 1 grader varmere og flau vind til vindstille i dag, skyet, 1 grad varmere og flau vind til lett bris fredag, og sne til regn og 2 til 1 grader varmere lørdag.

I Halsa meldes det om skyet og 6 til 4 grader varmere i dag, 5 til 1 grader varmere og svak vind til frisk bris fredag, og sludd, 4 til 1 grader varmere og lett bris til vindstille lørdag.

Og i Børsa meldes det om sol til skyet, 3 til 1 grader varmere, og flau til svak vind i dag, 3 til 1 grader varmere og laber til frisk bris fredag, og 1 grad varmere lørdag.

Musikk

I dagens Vær-Sjur tenkte jeg å ta for meg sanger som har betydd mye for meg i denne tunge tida, populært kjent som «livet».

Dagens første artist er en sanger fra Canada, som har klart å beskrive følelsen jeg har på hver fest jeg (motvillig) drar på, ja, ikke bare fester, men alle slags sosiale sammenkomster. Det være seg bryllupet til minstesøss i fjor høst, julefeiring med familien, eller som nå nylig – samling for lokalavisene i Polaris midt i Trondhjem. Jeg kjenner ikke til noe annet i låtkatalogen hennes, men det har jeg heller ikke hatt behov for, for gud, den sangen der … Alessia Cara, jeg takker deg – dypt og inderlig – for at du laget «Here».

For «Here» er fantastisk. Retten og sletten. Det er bare Joachim Nielsen som tidligere har klart å beskrive følelsene jeg som oftest har så godt. Flott å se at også noen unge mennesker klarer det. Sangen er å finne på EP-en «Four Pink Walls» og debutplata «Know-It-All», begge fra 2015. Jeg tror det som tiltalte meg først og fremst var da jeg leste om den i en artikkel om Rolling Stones (musikkblekka altså, ikke bandet) 100 beste låter det siste tiåret. Det sto noe om triphop, og jeg bare «Hæ? Kjenner unge mennesker til triphop?» før jeg leste videre at låta inneholdt et sample fra Isaac Hayes' «Ike's rap II», som også var brukt av bl.a. Portishead og deres framifrå «Glory Box» på 90-tallet. Så da måtte jeg høre den, og hei! Jeg angrer intet! Kan egentlig bare ta et utdrag fra det andre verset.

«An anti social pessimist but usually I don't mess with this /

And I know you mean only the best and /

Your intentions aren't to bother me /

But honestly I'd rather be /

Somewhere with my people we can kick it and just listen /

To some music with the message (like we usually do)»

For dette er så meg. Både til hverdags og til fest. Cara har sagt i et intervju med NME at den er basert på en opplevelse hun hadde i 2013 da hun dro på en hjemmefest. Stappfull kjeller. Alle kjente hverandre, mens hun ikke kjente noen. Det var klamt, og en gutt og jente hadde blekka og spydd på seg mens folk tråkka på dem. Så hun ringte mora og fikk henne til å hente henne. Gjenkjennelig, det også. Jeg kunne sikkert ha skrevet spalte opp og spalte ned om hva denne sangen betyr for meg, men jeg får nok heller hoppe over til de neste to artistene, som jeg har skrevet om tidligere, nemlig …

Haley Reinhart og Casey Abrams. Dette radarparet har vært en del av artistkonglomeratet til Scott Bradlee & Postmodern Jukebox, og Abrams trakterer kontrabassen som en helt, mens Reinhart har en helt fantastisk stemme og bevegelser, samtidig som hun spiller en sabla bra handtrompet. Dagens sang fant jeg en av mine evinnelige turer på YouTube med autoplay, nemlig «Steamroller Blues». Akkurat denne utgaven er fra en konsert de gjorde på Room 5 Lounge i Los Angeles, selv om de har gjort den andre steder, også.

«Steamroller Blues», også kjent som «Steamroller», er en blues-parodi laget av James Taylor fra albumet «Sweet Baby James» fra 1970. Han laget den for å håne uerfarne bluesgrupper på den tida.

Så hopper vi videre, denne gangen til Oslo, hvor en norsk vokalist, komponist, tekstforfatter, og skribent ble født en julidag i 1980. Hun gav først ut musikk under navnet Rockettothesky (og det var slik jeg ble kjent med musikken hennes, en gang for 12 år siden), men har siden tredjealbumet «Viscera» fra 2011 gitt ut musikk under sitt eget navn. Den tredje artisten er Jenny Hval.

I fjor høst kom hun med det syvende albumet sitt, «The Practice of Love». Her finner vi en herlig, liten sak kjent som «Lions», hvor hun har fått med seg artisten Vivian Wang (kjent fra gruppa The Observatory), som spilte inn sin del mens hun lå i ei seng i Singapore etter en hjerneoperasjon. Sangen er veldig avslappende og setter meg i en fredfull, om enn litt melankolsk, sinnsstemning. Den er ganske chill, så jeg liker å høre på den før jeg sovner, eller om jeg bare har en dårlig dag og ligger på sofaen og glor i veggen. Kan minne meg litt om det både The KLF og Deep Forest holdt på med på 90- og tidlig 2000-tall. Jeg vet i alle fall at jeg bare kan lene meg tilbake, lukke øya, og transporteres bort fra hverdagens kjas og mas …

Så har vi to artister som begge var med i den kontemporære R&B-gruppa Fifth Harmony, men som så gikk solo. Først ut har vi ei dame jeg ikke kan noe nevneverdig om, men etter å ha hørt den ene sangen ble jeg hekta. I alle fall på låta. Hvem og hva er ikke like farlig, men det er da Lauren Jauregui som er den fjerde jeg skriver om. Låta «Expectations» kom ut på bursdagen min i 2018, men jeg hørte den ikke før i fjor, i en eller annen reaksjonsvideo fra Fine Bros. Entertainment.

Sangen var en av de første hun skrev da hun drev og oppdaget seg selv etter at bandet ble oppløst, og sangen ble premiert i brasil da hun varmet opp for Halsey. Det er morsomt med disse kontemporære R&B-artistene, når de beveger seg inn i andre sjangere. Det være seg som Alessia Caras dykk inn i triphop, eller Jaureguis lek med soul i denne sangen. For ja, hu har definitivt en sjelfylt stemme, og det hjelper også på at sangen blir drevet frem av en gitar som jeg liker godt. Særlig soloen … Men også bassen som dunker i bakgrunnen hjelper på, den pleier jo å gjøre det, selv om det akkurat for denne er kombinasjonen stemme og gitar som vinner meg over. Det er slik R&B skal være. Gammel som ny.

«Expectations» handler om tvetydighet i forhold hvor hun ønsker mer respekt fra kjæresten, siden han ikke ser ut til å bry seg like mye om henne som hun gjør om ham.

«Wish I had no expectations /

I wish that I could get it through your head /

With no confrontation /

I really wish we could talk about it instead»

Neste artist er et par, i alle fall for denne sangen, hvor én av dem også var med i Fifth Harmony. Nå tenkte jeg å ta for meg en sang jeg ikke trodde jeg kom til å like, men som jeg falt for med én gang jeg hørte den, nemlig «Señorita» av Shawn Mendes & Camilla Cabello. Der Jauregui gikk en mer «trykkende» vei, har Cabello gått mot mer glatt latino, og nei, jeg tenker ikke på Shawn Mendes. Navnet til tross, han er fra Canada. Sangen er å finne på Mendes' tredje album, «Shawn Mendes» fra 2019, og jeg simpelthen elsker å synge med på refrenget, noe jeg ofte gjør. Hvor enn jeg befinner meg. Og jeg er veldig svak for denne linja:

«You say we're just friends /

but friends don't know the way you taste, la la la»

Neste sang er fra et amerikansk pop rock-band bestående av tre søstre, Este, Danielle, og Alana Haim. Nemlig Haim. Første gang jeg hørte om dem var da jeg begynte å oppdage CHVRCHES, da de covra «Falling» fra debutplata,og sangen jeg tar for meg i dag er også å finne på den plata, nemlig «Days are Gone» fra 2013. Sangen jeg har valgt er det tredje sporet, «The Wire». Jeg oppdaga også den via Rolling Stones' liste, i all hovedsak fordi jeg leste «Christine McVie». Så jeg satte på videoen, som jeg likte godt. Både videoen og teksten tar for seg de tre søstrene som alle gjør det slutt med kjærestene sine.

«Does your imagination try to make you what you wanted to be?

/ Because I'm sorry I do what I did, but it came naturally»

Neste artist har jeg hørt en del på radioen til en kollega hver gang jeg tar av meg hodesettet (det føles veldig rart å skrive «headset» på norsk, forresten). Hu kommer fra landet der nede, hvor damer gløder og menn plyndrer (Australia for dem som ikke er kjent med Men at Works fantastiske hit). Den har også en herlig musikkvideo, som minner meg om Modesteps like fantastiske video for «Sunlight». Vi snakker selvfølgelig om Tones and I og låta «Dance Monkey» fra EP-en «The Kids are Coming» fra 2019.

Sangen kom til da hun var en busker (gatemusikant for de uinnvidde) i Byron Bay, New South Wales (fortsatt Australia). Hun fant ut at folks oppmerksomhetsspenn var mye kortere, så hun måtte gjøre noe spesielt for å få folk til å høre på henne, noe som fikk henne til å føle seg som en opptrent ape fra lirekassedagene, og som så ble til inspirasjon for denne sangen. Det og en aften etter at hun hadde spilt i seks timer og en fyr løp forbi og stjal pengene hennes og en forfylla faen prøvde å spille på keyboardet hennes. Hun unnskyldte seg og trakk seg tilbake, mens folk først prøvde å få henne til å fortsette, for så å bue på henne. Deler av teksten er direkte sitat fra folk sa til henne den aftenen.

«They say move for me, move for me, move for me, ay, ay, ay /

And when you're done I'll make you do it all again»

Dagens siste artist og sang kommer fra Færøyene, og jeg oppdaget denne via en vokallærer på YouTube, BethRoars. Jeg snubla meg først inn via Janis Joplin, autoplay sparka inn og vi hoppa til AURORA og Sigrid, og så, plutselig var vi på noe magisk. Et NRK-opptak fra Stigen gard i Sogn fra 2013. Og de mest fantastiske lyder rett inn i ørene mine. Og det var så vakkert, både å se og høre. Jeg var like fjetret som vokallæreren over hva Eivør Pálsdóttir klarte å trylle frem da hun fremførte «Tròdlabùndin» i en av de vakreste omgivelser verden har å by på. Sangen var først å finne på albumet «Eivør» fra 2004, og siden på «Trøllabundin» som hun gav ut med Danmark Radios storband i 2005 og igjen på albumet «Slør» fra 2015 (samt den engelske versjonen fra 2017, som den eneste sangen på færøysk).

Jeg aner ikke hva hun synger, og første gang jeg hørte det trodde jeg det var samisk. For det kan minne om når jeg setter på Mari Boine. Ispedd Gunnhilds kveding. Det er med andre ord … fortryllende. Ja, jeg blir rett og slett trollbundet. Og når hun så setter i gang med noe som minner om strupesang som dratt ut fra tjukkeste Mongolia … Hoi! Og den runebomma gjør det ikke verre, for å si det mildt.

«Tròdlabùndin eri eg /

eri eg /

Galdramaður festi meg /

festi meg»

Bare at for min del er det Eivør som har «festi meg». Nok til at jeg tror jeg må lære meg færøysk for å lage en Vær-Sjur dedisert til dette magiske vesenet fra tåkelandet.

Spillelister

Tidal

YouTube (inneholder alle sangene)

Spotify