Og langtidsvarselet for Orkanger er ikke direkte positivt, det heller. Regn, sludd, og lave temperaturer. Tenk, i neste uke skulle jeg egentlig ha vært i Lyon og Paris. Der er langtidsvarselet mye bedre, for å si det mildt. Men stemningen for turen ble uansett litt dempet for en stund siden, da det kom frem at Ada hadde røket korsband. Mañana, mañana.
Orkanger
I dag melder yr.no om regn og svak vind hele dagen. 4 grader i eftermiddag og i aften. Og akkurat disse temperaturene gjør at jeg har fyrt opp i ovnen for første gang i år. Det er så kaldt her inne at det gjør vondt å skrive! Hva skjer med denne landsdelen når man er nødt til å fyre i ovnen i mai?!
Lørdag meldes det om skyet, 2 grader, og flau vind natt og morgen, regn og 1 grad på formiddagen, lettskyet, 3 grader og svak vind på eftermiddagen, og 8 grader og lett bris på kvelden.
Søndag meldes det om sludd, 2 grader og svak vind natt og morgen, 1 grad og lett bris på formiddagen, lettskyet og 4 grader på eftermiddagen, og sludd, 3 grader, og svak vind på kvelden.
Løkken Verk, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra, Halsa, og Børsa
På Løkken meldes det om 1 grad kaldere og laber bris til svak vind i dag, 1 grad varmere til 2 grader kaldere lørdag, og sne til regn, og 1 til 2 grader kaldere søndag.
I Rindal meldes det om 1 grad varmere og laber bris til svak vind i dag, skyet til sne og 1 grad kaldere lørdag, og sne til sludd, 2 til 1 grader kaldere, og flau til svak vind søndag.
I Rennebu meldes det om lettskyet til sludd, 1 til 3 grader varmere, og lett til laber bris i dag, skyet til sludd og 2 grader kaldere til 2 grader varmere lørdag, og sne, 2 til 4 grader kaldere, og flau vind til laber bris søndag.
I Lensvik meldes det om lett bris i dag, 1 grad kaldere til 1 grad varmere og flau vind til laber bris lørdag, og 1 grad varmere og svak vind til laber bris søndag.
På Kyrksæterøra meldes det om 2 grader kaldere til 1 grad varmere og svak vind til lett bris i dag, 1 grad varmere til 1 grad kaldere lørdag, og sludd til regn, 1 grad varmere, og svak vind søndag.
På Krokstadøra meldes det om 1 til 2 grader kaldere og lett bris til flau vind i dag, 1 til 2 grader kaldere og vindstille til lett bris lørdag, og sludd til regn og 2 grader kaldere søndag.
På Halsa meldes det om regn til skyet, 1 grad varmere, og lett bris til flau vind i dag, 3 grader varmere til 2 grader kaldere og flau vind til laber bris lørdag, og sludd til skyet, 1 til 2 grader varmere, og flau vind til lett bris søndag.
Og i Børsa meldes det om 2 til 1 grader varmere og laber bris til svak vind i dag, skyet til lettskyet, 1 grad varmere til 1 grad kaldere, og flau vind til lett bris lørdag, og 1 grad varmere og svak vind til laber bris søndag.
Musikk
I dag tenkte jeg å skrive om en av mine favorittvokalister, og det er for meg en gåte om at det ikke har blitt skrevet om før. Ja, ja, sånn kan det gikk. Jeg får i alle fall skrevet om henne nå. Hun er «medlem» av den beryktede «27-årsklubben», og gikk bort så altfor tidlig, takket være noen harde år med heroin og faenskap. Som så mange andre store artister. Hun hadde en sterk, raspete, sårbar stemme som kunne strekke seg over hele fire oktaver.
Dagens vokalist er fra Texas, men dro til California, ble signert etter en festival-gig med bandet Big Brother & The Holding Company i 1967, og har siden blitt en verdensstjerne av dimensjoner, selv om karrieren hennes varte altfor kort. Født klokken 9:30 på St. Mary’s Hospital i Port Arthur, Texas 19. januar 1943. Død av heroinoverdose natt til 4. oktober 1970 på rom 105 på et hotell i California. I dag tar jeg for meg Janis Joplin.
Janis har alltid vært der for meg. Fra den spede starten med «Mercedes Benz» og etter hvert «Me & Bobby McGee» til tiden med Napster og «Summertime», til der vi er i dag, hvor jeg generelt er stor fan, både av henne solo, med Big Brother & The Holding Company, og med Jorma Kaukonen.
I dag tenkte jeg å ta for meg et knippe sanger, både fra plate og konserter, som har en spesiell plass i hjertet mitt, og som alltid gjør meg emosjonell samtidig som jeg får øregasme på øregasme, og jeg er stadig like begeistret som Mama Cass var da hun så henne på scenen på Monterey International Pop Festival i 1967.
«Ball and Chain», og da tenker jeg på versjonen fra nettopp Monterey International Pop Festival i 1967, hvor hu opptrådte med Big Brother & The Holding Company. Sangen er opprinnelig skrevet og gjort av Willie Mae «Big Mama» Thornton, men gud bedre, den sangen er som laget for Janis.
Første gang hu hørte den var mens Thornton fremførte den på en bar i San Francisco. Hun ble svært fascinert og hu og badnet gjorde den til en herlig, seig blues-rock-versjon. Janis gjorde også en versjon av denne på Festival Express (en festival på skinner gjennom Canada i 1970).
«Ball and chain» gir assosiasjoner til fanger med en tung kule lenket til beinet sånn at de ikke skal rømme, og nettopp slik følte Big Mama Thornton at hun hadde det med typen sin, som hun følte holdt henne nede. Når Janis fremførte den, pleide hun ofte å avslutte med nesten å messe «Love is such a pain, love is such a pain», nesten som i en raptus. Hun forklarte at når hun gjorde det, var det som om hu transcenderte sangen.
«Summertime», fra en konsert hu gjorde på Carousel Ballroom i 1968, ble skrevet av George (og Ira) Gershwin og DuBose Heyward for operaen «Porgy & Bess» fra 1935. Den er covret av utallig mange artister siden den gang, og er nok gjort mest kjent av Louis Armstrong og Ella Fitzgerald, men det er Joplins versjon som vinner meg over. Den er så sår og så full av følelser. Jeg kan ikke høre den uten å begynne å gråte. Og gitarspillet til Sam Andrew og James Gurley … Det er så himmelsk. Det er med på å gjøre sangen til en av favorittene mine.
Sangen kan tolkes til å være en vuggesang som en mor synger til barnet sitt, hvor hun forklarer at livet blir ikke bedre for barnet enn det er nå, for når det vokser opp vil det finne ut hvor jævlig livet er, i alle fall nede i sørstatene på den tiden. Men selv om barnet en dag vil vokse opp, vil foreldrene være der og prøve å støtte det.
«Piece of My Heart» er skrevet av Jerry Ragovoy og Bert Berns, og ble opprinnelig spilt inn av Erma Franklin (storesøster til Aretha Franklin) i 1967. Året etter ble den en hit med Janis og Big Brother (og i disse dager har Haley Reinhart gjort en aldeles framifrå versjon selv, som bygger på Janis’ versjon), som tok den med på albumet «Cheap Thrills». Frem til hun døde, var dette hennes mest kjente sang.
Franklin sa i et intervju at du hun først hørte Janis’ versjon, kjente hun den ikke igjen på grunn av vokalarrangementet, og det er en forskjell. Når Franklin sang den, var det som en utfordring. «Hva enn du gjør mot meg, så vil jeg ikke la deg ødelegge muligheten min for å være menneskelig og å elske». Joplin på sin side, dro den dit hen at «Joda, om jeg bare fortsetter å ta dette, fortsetter å sette et eksempel for kjærlighet og tilgivelse, så må han jo forstå, forandre seg, og gi tilbake det jeg har gitt». Og man kan si hun ikke prøver å transcendere smerten her, men å skrike den ut av eksistensen.
«Kozmic Blues» fra albumet «I Got Dem Ol’ Kozmic Blues Again Mama!» fra 1969 er gjort sammen med The Kozmic Blues Band, samt gitarist Sam Andrew fra The Holding Company. Sangen handler om håp og å prøve å se det beste i enhver situasjon, men samtidig, alltid å ende opp med ikke å få det til helt. Dette er en av sangene Janis skrev selv. Hun forklarte at hun måtte være traumatisert og slite emosjonelt for å klare å skrive en sang, noe hun også gjorde da hun og produsenten Gabriel Mekler skrev denne.
Linja «Well, I’m 25 years older now, so I know we can’t be right» handler om hvordan forskjellige folk tolker kjærlighet og tid. Janis var den typen person som mente at kjærlighet burde vare i 25 år, og når det ikke gjorde det, ville hun bli knust, mens kjæresten ikke følte det slik, for han forventet uansett ikke at det skulle vare så lenge.
«Cry Baby» er fra plata «Pearl» som kom ut i 1971, etter Janis’ død. Plata ble gjort sammen med The Full Tilt Boogie Band, det siste bandet hun turnerte med. Sangen ble opprinnelig innspilt med Garnet Mimms and the Enchanters i en soul-blues-stil i 1963, mens Janis spilte den inn i 1970 i sin kjære bluesrock. Også dette er en sang skrevet av Ragovoy og Berns.
Den kan tolkes til å handle om en kvinne som forteller sin kjære som har forlatt henne, at om han noensinne trenger noen å elske, eller noe som helst, så vil hun være der for ham, ventende. Han trenger bare spørre. Det handler med andre ord om uselvisk kjærlighet, og det er definitivt en av Janis’ beste vokalprestasjoner.
«Me and Bobby McGee» er også å finne på «Pearl», og er egentlig en sang av Kris Kristofferson. Etter «Piece of My Heart» er dette hennes mest populære sang. Kristofferson hadde fremført den for Janis og sangeren Bob Neuwirth lærte henne den, men Kristofferson visste ikke at den var tatt med på plata og hørte Janis’ versjon første gang dagen etter at hun døde.
I den opprinnelige versjonen er Bobby en kvinne. Janis Joplin var både venn og elskerinne av Kris Kristofferson, fra starten av karrieren sin og til hennes død. Hun endret kjønnet og noe av teksten sånn at det passet bedre for henne. Kristofferson hevder at han ikke skrev sangen til henne, men at den absolutt er forbundet med henne.
«Nobody Knows You When You’re Down and Out» er dagens siste sang, og også denne er et cover, og selv om jeg er utrolig svak for Bessie Smiths original fra 1929 (skrevet av Jimmy Cox), er det noe eget med Janis, som alltid. Akkurat denne versjonen gjorde hun med Jorma Kaukonen i Santa Clara i 1964, mens kona hans satt i naborommet og skrev et brev på skrivemaskin. Sangen havnet på en bootleg kalt «Typewriter Tape» nettopp av den grunnen, og er svært ettertraktet, og siden det er en bootleg, lykke til med å finne nettopp den versjonen på streamingtjenestene …
«In my pocket, not one penny / And as for friends, well I don’t have any»
Like gjenkjennelig i dag som da den ble skrevet mens USA var på vei ut i den store depresjonen og de harde tredveåra.