Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)  skal være et hjelpemiddel slik at de med bistandsbehov skal kunne leve et verdig og selvstendig liv. Ting vi tar for gitt, som å ta oss en dusj, gå på do, lage mat eller kjøre til butikken er det mange som ikke klarer uten assistanse. Men hva skjer om de ikke får den assistansen de trenger? Om de ikke får innvilget nok timer? Jo, da får de bare gjort de daglige gjøremålene sine innenfor et visst tidsrom. Dersom de har lyst til å finne på noe eller har behov for bistand til dusj eller toalettbesøk, etter at assistenten har gått hjem for dagen, så går ikke det. Slik mener vi i Fremskrittspartiets ungdom (FpU) at vi ikke skal ha det i et av verdens rikeste land. Vi mener det burde være en selvfølge at man får den hjelp man trenger, når man trenger det!

Det er også mange som har behov for assistanse for å kunne jobbe eller studere. Dersom man ikke får nok timer assistanse, er det mange som imidlertid ikke klarer å jobbe eller fullføre studiene. Det er uheldig både for den enkelte, og for samfunnet som har behov for arbeidskraft. FpU ønsker at folk skal få mulighet til å studere og jobbe, men da må de som har behov for assistanse sikres nok timer med BPA.

En løsning på problemet er å innføre statlig BPA, slik at det ikke avhenger av kommunen du bor i, hvor mange timer du får innvilget. Bare man flytter fra kommune til kommune i Norge kan man risikere å få et dårligere vedtak med mindre timer enn man hadde, selv om man har akkurat samme behov. Det er snakk om menneskers frihet til å kunne leve livet slik de vil, som de fleste andre kan. Det burde være en menneskerett å kunne gå på do når man vil, dusje når man vil og møte venner når man vil.

Slik det er nå så har ikke alle i Norge denne retten. De må hele tiden tilpasse sine ønsker og behov etter hvor mange timer de har. Og hvis de blir invitert på date eller aktiviteter med venner kan de kanskje ikke bli med, siden de ikke har nok timer. Dette går ut over levestandarden og livskvaliteten til den enkelte.

BPA skal være et hjelpemiddel, og ikke en kamp med kommunen om antall timer. Dessverre ser man eksempler på folk som får innvilget for lite timer overalt, som da må ta kampen om et riktig vedtak om og om igjen. Det er snakk om en av de største minoritetsgruppene i Norge, hvor en stor del av de ikke får leve et like verdig liv som de fleste andre får. Dette må gjøres noe med. BPA-ordningen må styrkes og gjøres mer rettferdig. Vi må innføre statlig BPA slik at det ikke avhenger av kommunen du bor i, hvor mange timer du får. Å leve et likeverdig liv skal ikke være et privilegium!