«Dette var faktisk noe av det verste jeg har sett.» Det er ordene Hallgeir Grøntvedt, leder for hovedutvalg veg i Trøndelag fylkeskommune, bruker om fylkesveg 6646 i Buvika i dagens avis. Uttalelsen kommer etter ei befaring på fylkesvegene i Skaun i forrige uke, der Skaun kommune ønsket å synliggjøre behovene for opprustning og vedlikehold på til dels svært dårlige veger. Fellesnevneren er ifølge Skaun-ordføreren smale veger, dårlig asfalt og setninger i vekroppen. Og Vigdalsvegen blir altså utpekt som selve verstingen i Skaun.

Grøntvedt er slett ikke ukjent med utfordringene som de fylkeskommunale vegene byr på. Bare i løpet av det siste året har ST snakket med fylkespolitikeren om forholdene blant annet på Resdalsvegen, i Klinglien og på Skjøtskift, Forve bru, fylkesveg 65, fylkesveg 709 og Sundlibakkan. For å nevne noen. Viljen til å gjøre noe med vegene og de trafikale utfordringene er stor.

Men pengepungen er slunken, og bremser dermed evnen til å gå løs på utfordringene i praksis.

Vigdalsvegen var ferdig regulert i 2013. Det er ni år siden. Vegen har vært en gjenganger i lokale medier på grunn av forholdene, som burde være vel kjent også hos vegens eier. Grøntvedt vet ikke hvorfor det har gått så lang tid uten at noe er gjort, og sier det er «viktig at kommunen selv presser på». Vegstrekningen er tatt inn i fylkeskommunens vedtatte handlingsprogram for fylkesveg i perioden 2021-2024. Men så langt uten at noe har skjedd.

Å få orden på fylkesvegnettet er en tid- og kostnadskrevende oppgave, der det er langt mellom feiring av fullførte prosjekter, som for Sundlivegen i høst. Situasjonen er frustrende, også for politikerne som har ansvaret for vegene - og pengene. Trøndelag fylkeskommune har spilt inn et behov for mellom 180 og 200 millioner kroner ekstra til fylkesvegene - som en start. Men pengene kommer ikke dryssende av seg selv. Det er selvfølgelig viktig at kommunen presser på, så fylkeskommunen ikke glemmer sine egne veger. Men det er også viktig at fylkespolitikerne presser på oppover i systemet, for å få mer, og nøvendige, penger til veg.

Vi nærmer oss høysesongen for teleløsning, hullete veger og håpløse kjøreforhold, og den årlige konkurransen om hvor den dårligste vegen fins. Den fins overalt, i hele fylket, og i alle våre kommuner. Det vet vi. Det vi ikke vet, er hvordan vegene skal kunne bli bedre.