Det verserer mange rykter og påstander om hvorfor det har blitt som det er og folk er bekymret.

Det siste året har det vært stort trykk på sykehjemsplassene våre. I fra at vi hadde 30 ledige plasser like etter kommunesammenslåinga opplever vi nå at vi til tider strever med å få plass til alle som blir utskrevet fra sykehus og trenger et tilbud. Dette gjelder ikke bare i Orkland, men stort sett alle kommunene i St. Olavs nedslagsfelt og landet for øvrig.  St. Olav har sett seg nødt til å redusere inntak av planlagte operasjoner pga. at sykehuset har vært fullt av akutt syke og utskrivningsklare pasienter som kommunene ikke har et tilbud til.

Hvorfor har det blitt slik? Vi har hatt to år med pandemi der vi har skjermet våre eldre og syke for smitte. Dette har gitt utslag i form av økt overlevelse – dvs. at vi i en periode har hatt mindre dødsfall enn gjennomsnittlig fra «normal-år» Det er også å anta at mange har hatt en høyere terskel for å oppsøke lege i pandemitiden for ikke å belaste helsevesenet i pandemihåndteringen. Uansett – vi har fått en «opphopning» av eldre og syke - både på sykehus og i kommunehelsetjenesten. Vi ser også en økning i alvorlig syke som ønsker å dø hjemme. Dette stiller store krav til hjelpeapparatet vårt, døgnet rundt.

Vi har et ønske og en målsetning om at alle skal få et tilbud i sitt nærområde i kommunen. Det som er enda viktigere for oss er at alle - uansett hvor de bor i kommunen, skal ha et helsetilbud som er tilpasset deres behov. Så når tildelingskontoret får melding fra sykehuset om en utskrivningsklar pasient er det ikke bare å finne et ledig rom, men man må også vurdere hvilket behandlingsbehov pasienten har og om dette kan ivaretas der det er ledig rom. Tildelingskontoret behandler for øvrig ca. 1000 e- meldinger fra sykehuset pr. uke for tiden.

Hanne Nyhus er leder hovedutvalg helse og mestring. Foto: Catharina Morken

Etter samhandlingsreformen ble mye av behandlingsansvaret overført fra sykehusene til kommunene. Dette gjør at mange av våre eldre og syke har behov for behandling og tilsyn som krever tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet – hele uka. Om dette ikke kan ivaretas i den delen av kommunen der pasienten hører hjemme, må han eller hun få et tilbud en annen plass så lenge behovet for slik behandling er til stede. At pasienten får forsvarlig behandling er det aller viktigste.

De som hele tiden har tatt i mot pasienter fra andre deler av kommunen er Hamnahaugen. Dette pga ledige plasser og god kompetanse. Etter at samfunnet åpnet opp etter pandemien har sykefraværet økt betraktelig i hele samfunnet. Omtrent «alle» har hatt covid, omgangssyke eller influensa – eller alt sammen etter tur. Dette har ført til store utfordringer med å få bemanningskabalen til å gå opp i helsevesenet. Dette er også noe vi har sett over hele landet – både på sykehusene og i kommunehelsetjenesten.

I vår kommune har det spesielt ved Hamnahaugen gitt seg utslag i et stort arbeidspress på ansatte og veldig mye bruk av overtid. Dette skyldes en blanding av høyt sykefravær og vakanser i stillinger. Ansatte her har virkelig gjort en ekstraordinær innsats. Jeg har hørt om enkelte som nesten ikke har hatt ei eneste helg fri i år, og det er skrevet mange avvik på mangel på fagkompetanse. Sånn kan vi ikke ha det. Kommunen som arbeidsgiver er ansvarlig for at ansatte har en arbeidshverdag som er i tråd med arbeidsmiljøloven. Det eneste rette er da å prøve å redusere arbeidsbelastningen. Gjør vi ikke det risikerer vi oppsigelser og langtidssykemeldinger.

Hvorfor kan vi ikke leie inn fra byrå?

Norsk helsevesen har i mange år vært avhengige av vikarbyrå for å få det til å gå rundt. Vi har i mange år hatt god tilgang på svenske vikarer fordi vi har ligget mye høyere i lønn enn våre naboer. Denne lønnsforskjellen har utjevnet seg de senere årene. I likhet med mange andre bransjer som har vært avhengige av utenlandsk arbeidskraft, ser vi at pandemien har satt en bråstopp på tilgangen. Det er nesten ikke folk å få tak i. Sykepleiermangelen er dessuten en global utfordring.

Å basere drift på vikar-innleie er heller ikke ønskelig. En ting er at det er dyrt – det får så være, men en vikar kommer for å gjøre bare akkurat det den er satt til. Vikar - innleie fører til ekstra arbeid for faste ansatte som må lære opp vedkommende, vise hvor ting er og hva som skal gjøres. En vikar har ikke lokalkunnskap, kjenner ikke beboerne og deres historie og bidrar ikke til arbeidsmiljøet i samme grad.

Hvorfor kan vi ikke bare sende sykepleiere fra Meldal og Orkdal til Agdenes og Krokstadøra?

For det første så har vi ikke flust av sykepleiere noen plasser. Om arbeidsgiver hadde «brukt sin styringsrett» til å beordre sykepleiere til å skifte arbeidsplass mot sin vilje tror jeg ikke det hadde gått lang tid før oppsigelsene hadde kommet.

Vi planla et sykehjem i Lensvika - ikke HDO plasser

Nei – Agdenes kommune planla HDO plasser, og det ble vedtatt av kommunestyret i Agdenes. At daværende rådmann som vel var ansvarlig for saksbehandlinga den gang sier noe annet i dag har jeg ingen forklaring på. Meldal planla også HDO plasser, det samme planlegges for nye Orkdal helsetun.

Når det gjelder ideen om institusjonsbasert omsorg henger vi litt etter i Norge. Våre naboland Sverige og Danmark avviklet sine institusjoner på 90- tallet til fordel for äldreboende og plejeboliger. Man ønsket en mer individualisert omsorg, mer normaliserte boformer, og en ny grenseoppgang mellom offentlig og privat ansvar. Det offentliges ansvar skulle begrenses til tjenestene, mens boligen i prinsippet var et personlig ansvar ved å være en «egen bolig».

Her i Norge hadde vi HVPU reformen, der vi avviklet institusjoner for psykisk utviklingshemmede, men vi valgte da å ikke endre noe på institusjoner for eldre.

HDO plasser gir et dårligere tilbud enn institusjon.

Nei – pasienten skal få den pleie og omsorg han eller hun har behov for om man kaller det det ene eller det andre. Den største endringen er i betalingsmåte. Beregninger viser at de eldre betaler mindre i måneden ved omgjøring til HDO plasser.

Kommunen stenger 5 rom på Hamnahaugen for å spare penger

Nei – Vi stenger 5 rom midlertidig av hensyn til de ansatte som har hatt et uforsvarlig arbeidspress over lang tid.

Hvorfor kan ikke pasientene få komme når det er ledige rom?

Av samme årsaker som under forrige punkt.

Hamnahaugen har dårlig omdømme

Dette kjenner jeg ikke til. Tvert imot er Hamnahaugen kjent for svært dyktige og arbeidsomme ansatte. Jeg har hørt flere historier om pasienter som egentlig hører til i en annen del av kommunen, men som helst vil bli værende på Hamnahaugen selv om det har blitt plass ledig på «sitt» sykehjem.

Det slutter så mange sykepleiere ved Hamnahaugen

Det har sluttet i gjennomsnitt en sykepleier i året de siste 8 årene ved Hamnahaugen. Dette er innenfor normalen.

For å ta hele kommunen: 21 sykepleiere sluttet totalt i 2021 i Orkland kommune. Da regnes det også med de som har gått av med pensjon eller blitt ufør og de som har skiftet stilling internt i kommunen. Det er totalt 190 sykepleierstillinger når en teller både faste og timelønte i Orkland. En får da en turnover på 11%. Sykepleiere i norske kommuner har en gjennomsnittlig turnover på 12,6%. Det slutter altså færre sykepleiere hos oss i Orkland enn gjennomsnittet ellers i landet.

24 sykepleierstillinger ble lyst ut i 2021. Av disse har 16 stillinger vært på 100%. Resterende stillinger har vært nattstillinger og en 75 % i Meldal. Gjennomsnittlig utlysningsprosent har vært 87%

Hvorfor slutter sykepleierne?

Dette er det gjort mye forskning på. De tre viktigste årsakene viser seg å være stort arbeidspress og høyt tempo, psykisk og fysisk belastende jobb og ønsker om andre typer utfordringer.

Det har ikke vært gjort nok for å rekruttere sykepleiere.

 Vi har i mange år sett en økende mangel på ikke bare sykepleiere men også helsefagarbeidere. Vi har sett prognoser i mange år som peker i feil retning, og vi vet at det blir verre etter hvert som eldrebølgen slår inn. Etter min mening har det vært en nasjonal handlingslammelse i flere tiår på dette området.

-Det utdannes for få. Desentralisert utdanning har vært for dårlig prioritert. Tilgang på praksisplasser har vært et argument.

- Vi har for mange deltidsstillinger. Beklageligvis ønsker veldig mange fortsatt ikke hel stilling, men de som vil og kan må få.

- For dårlig lønnsutvikling. Frontfagsmodellen står sterkt - Sykepleierforbundet mener sykepleierne kan holdes utenom frontfagsmodellen, dette er ikke de andre partene i arbeidslivet enige i.

Hvordan de enkelte kommunene lokalt har jobbet med rekruttering før kommunesammenslåingen har jeg ingen oversikt over.

Hva har vi gjort i Orkland?

-Fra 2020 til 2021 har vi klart å øke andelen av ansatte med minimum 3 års høyere utdanning med 3% i institusjon og med 5% i hjemmetjenesten

- vi lyser ut større stillinger

- det er ansatt en demenskoordinator og velferdsteknolog som skal være en ressurs for alle deler av kommunen på sine felt.

-Vi satser på kvalitetsarbeid med målbare resultater for å sikre lik kvalitet i alle deler av kommunen. At kommunen satser på fag og kvalitet gjør oss også mer attraktive på arbeidsmarkedet

- vi har satt av penger til rekrutteringstiltak for sykepleiere, herunder utdanningsstipend for sykepleiestudenter forutsatt bindingsavtale med kommunen etter endt utdanning.

- Det er satt i gang et arbeid for å se på om vi kan organisere tjenestene våre på en bedre måte. Her er det viktig at ansatte får være med i hele prosessen.

Vi har vedtatt en grundig plan for kompetanse og heltid med bl. a følgende satsningspunkter:

•       Fremme heltidskultur gjennom informasjonstiltak, revisjon av lønnspolitikk og permisjonsreglement.

•       Revidere lønnspolitikken for å stimulere til etterutdanning, sikre økt rekruttering og minske turnover til yrkesgrupper der det er særlige arbeidsmarkedsutfordringer.

•       Kompetanseoppbygging og utvikling av systematikk og rutiner knyttet til rekruttering.

•       Videreutvikle opplæringstilbudet til ledere gjennom Orklandlederskolen inkludert et eget introduksjonsprogram for nye ledere og etablering av mentorordning.

Politikerne må våkne

Vi er våkne, og vi er opptatt av å finne gode løsninger som både ivaretar brukere og ansatte i alle deler av kommunen. Min erfaring er at alle politikere uansett parti er enige i dette. Jeg har ikke registrert at noen av opposisjonspolitikerne som nå står fram i avisa har kommet med noen andre forslag til løsninger eller lagt mere penger på bordet.

Hva kan vi bli bedre på?

Vi må ha som mål at vi bestandig kan bli bedre. Det åpenbare nå er at vi må bli flinkere til å nå ut med korrekt informasjon i alle ledd. Misforståelser oppstår og vi ser at det kobles raskt opp mot kommunesammenslåing og frykt for sentralisering.  Det blir naturlig nok noen endringer ved en kommunesammenslåing og det er forståelig at man er redd for at man skal få et dårligere tilbud enn man hadde før. Noen ganger er det likevel viktig å løfte blikket litt å se på hva vi får til sammen med de ressursene vi har.