I den islandske ættesagaen om fosterbrødrene står det at bonden Torgeir Håvardson en gang, helt umotivert slo i hjel en av trellene sine. På spørsmål om hvorfor, var svaret; «han sto så laglig til for hogg». Sånn kan man føle det som beboer i området Krokstadøra (Snillfjord Grendelag), «Blårussen gir seg ikke.»

Under pandemien forsvant vårt ukentlige legetilbud, og kom aldri tilbake. Når noen nå bor opptil 70 km fra legetilbudet på Orkanger betyr det en ekstra belastning, og for noen mye drosje. Helfo tar vel regninga, men det kan bli en ekstra slitsom dag.

De fleste som følger med i avisa har vel fått med seg det rotteracet som sykehjemmet og skole blir utsatt for, og den usikkerhet mange eldre og barnefamilier lever under.

Deretter greide noen politiske urbanister å skape usikkerhet om den avtalte og gryteklare planen om ny butikk ville bli gjennomført. Butikken fikk vi omsider, og både innbyggerne og de ansatte går rundt og smiler. Riktignok ble den avtalte kroa strøket fra planen, men her ser det ut som private krefter og stor oppslutning fra lokalbefolkningen trosser overmakten. Det blir Interessant å se hvor effektive de rette myndigheter behandler søknader. Kanskje de er for opptatt med å skape 2500 nye arbeidsplasser i sitt nærområde?

Dette er hva som har skjedd i de første 4 år etter oppretting av Orkland kommune her i den delen, hvor innbyggerne må betale seg inn og ut ved besøk der hvor alle selvfølgeligheter finnes.

Men «blårussen gir seg ikke», og her overtar konspirasjonsteorien.

Nå er det Krokstadøra Gjenbrukstasjon som er i søkelyset. Ved å redusere tilgjengeligheten for folk til å oppsøke stedet, kan snart presenteres et excel-ark med søylediagram og grafer som beviser at dette ikke er bærekraftig.

Åpningstid på tirsdager fra 12–19 passer dårlig for alle, spesielt for de hundredevis av hyttefolk, som gjennom tvungen renovasjon betaler millionbeløp inn til ReMidt. Blant annet for retten til å levere til denne stasjonen. For folk i arbeid er det også upraktisk.

Ved å gjøre det vanskelig, tungvint, og usikkert å bo i denne delen av kommunen, vil frasen om at alle vil bo sentralt bli en realitet.