«Noe må jeg gjøre» tenkte Hanne en dag i begynnelsen av april. Som kjent kan det være langt fra tanke til handling, men ikke denne gangen. En telefonsamtale senere med Jorun, ble en ivrig dame til to kampklare damer som tenkte at:
«Det er viktig å stå opp for det man tror på!» «Dette gjør vi!»
Det ble starten på planene om en felles marsj opp til fjellet Gråurda 791 moh. på 2. pinsedag for å protestere mot Statkraft og ANEO sine planer om å gjøre 3 fantastiske naturområder og turområder i Heim om til støyende og blinkende industriområder med 220–250 m høye turbiner.
Disse monsterturbinene som planlegges utbygd på Gråurda og på nabofjellet Blåheia, på Gåsvikfjellet, i Engdalen og i Taftøyan krever også adkomstvei opp fra bygdene, noe som vil rasere enorme naturområder totalt. Blir dette en realitet, blir det et naturtap til å grine av.
Hvor og når kommer neste plan for utbygging? For det stopper nok ikke her. Vi har masse vind og vær i Midt-Norge og EU presser på om at utbygging av landvind i Norge går for seint. Hvor mye ender vi opp med? Når blir egentlig nok NOK?
Bit for bit går tapt
Vi har lenge kjent på en maktesløshet i forhold til regjeringas kraftpolitikk, og strømselskapenes usmakelige strategi overfor kommuner og grunneiere for å få innpass til utbygging. Det presses på for mere, større og raskere vindkraftutbygging over hele landet.
Det loves ut penger. Masse penger!!
Vi vet at et stort flertall av politikerne i Heim gikk til valg på et klart NEI til vindkraft.
Vi vet at ordfører Marit er tydelig i sin motstand mot vindkraft.
Men, vi vet dessverre også at masse penger kan få enhver til å skifte både mening og retning. Det har skjedd i en del kommuner tidligere, selv om utgangspunktet var et klart Nei, og selv om flertallet av innbyggerne var klart imot. Det er utrolig hva penger kan gjøre med folk.
Feige lag
Dette handler ikke først og fremst om klimavennlighet og grønn omstilling, det handler om kapitalkrefter og makt. Det handler om lovnader til et EU som tar mer og mer grep om naturressursene våre og som vil ha nye Acer-regler. Det handler om vindbaroner som bruker de metodene som trengs for å oppnå enorme fortjenester.
I tillegg blir vi som er imot vindkraft pratet nedlatende om og hengt ut som «spesielle» folk som hindrer utvikling av samfunnet, til og med av vår egen energiminister. Han utviser en arroganse slik folk som ikke har saklige argument bruker. Han burde i det minste svare ut de bekymringene vi har for tap av natur i Norge, og tatt de på alvor i stedet for å bruke hersketeknikk.
Det finnes nok kunnskap til at han burde forstå skepsisen og motstanden. Men her skal kraftpolitikken tvinges gjennom uten hensyn til berørte innbyggere og berørt natur. Det er rått parti mellom oss som bare vil bevare naturen og utbyggerne der pengene og makta rår. Noe er fundamentalt feil når kraftselskapene har milliarder i årsoverskudd, samtidig som at mange «vanlige» folk strever med de strømprisene som vi har hatt og den høye renta vi har. Det ble vanlige folks tur, men ikke slik vi så for oss!
Hva gjør dette med oss på sikt?
Nå trues fjellene våre og hele områdene rundt, med fine fiskevann, med vakker flora, med rikt fugle og dyreliv, med beitedyr fra tidlig sommer til sein høst og med et våtområde/ myr som i seg selv er naturens egen klimavenn. Ødelagt myr blir aldri klimapositiv!!
Hvordan vil dette påvirke oss? Hva sitter vi igjen med hvis store deler av naturen forsvinner? Hvordan vil dette påvirke artsmangfoldet med alt det innebærer? Hvem vil være turist i Norge hvis vi ikke har noe å vise fram? Hvem vil bosette seg i områder som har mistet så mye av den vakre naturen?
Hvor skal vi finne ro fra all støy som vi omgir oss med til daglig? Hvor skal vi hente energi og lade batteriene hvis det ikke finnes stillhet og naturopplevelser noen steder? Denne gode ladingen av batterier som ikke krever en eneste kWh og som i tillegg er helt gratis. Vi vet fra folk i områder som lever nær disse ødeleggelsene at dette påvirker livskvalitet, og vi vet fra leger og forskere at det påvirker folkehelsen. Vi får også flere og flere rapporter om hvordan vindkraftverk påvirker flora og fauna, og avgir giftstoffer som forurenser grunnvann, fiskevann og drikkevann. Det er mange spørsmål rundt vindkraft men det er også etter hvert mange svar.
Vi kan ikke løse ei klimakrise ved å skape ei naturkrise
Det foregår et ran av urørt natur nå som vi ikke vet hvor ender. Det vil ikke være mulig å nå klimamålet for 2030 med vindkraft selv om vi peprer hele landet vårt med turbiner. Det snakkes så fint om avbøtende tiltak som er: «miljøtiltak for å minske, kompensere eller fjerne uønskede virkninger av inngrep i naturen».
Det utsagnet blir nesten kvalmt i denne sammenhengen. Ingenting kan bøte på slike store naturinngrep. Det føles også helt uforståelig at Statkraft snakker om at vindkraftverkene er midlertidige kraftløsninger samtidig som at ødeleggelsene blir permanente.
I Allemannsretten står det at vi har rett til å ferdes fritt i utmark så lenge vi ferdes sporløst, noe som betyr at vi ikke skal etterlate oss annet enn vårt eget fotavtrykk. Denne retten er en del av vår norske kulturarv. Tenk hvilke spor og avtrykk som settes i store deler av norsk natur nå .
Naturen som gir oss luft til å puste, vann til å drikke og mat på bordet, i tillegg til rekreasjon. Hvordan kan vi overleve uten? Det snakkes så mye om at vi trenger mer av alt, kanskje burde vi snakke mer om at vi trenger mindre! 2 pinsedag går vi sammen for naturen i Heim og for hele det vakre landet vårt!