I dagens ST forteller «Eva» om hvordan hun må leve i frykt etter å ha vært i et forhold hvor hun ble utsatt for gjentatte voldsovergrep. Hun forteller om år med kontroll, trusler og vold, alvorlige voldshendelser som fort kunne ha endt fatalt. Samboeren ble på ett tidspunkt dømt til flere års fengsel for volden han påførte henne.
Overlevde voldelig forhold: – Jeg lever i frykt hele tida
Etter å ha opplevd år i frykt i samboerskap med voldsutøveren, lever hun fortsatt i frykt, selv om de ikke lenger bor sammen. Hun frykter å bli oppsøkt av vedkommende, og på nytt utsatt for grov vold. Frykten dempes noe ved at den tidligere samboerne har fått utstedt besøksforbud, og at «Eva» har fått voldsalarm. Men samtidig vet hun at alarmen først vil gå i det øyeblikket voldsutøveren eventuelt står på døra og hun trykker på voldsalarmen. Hun vet også at han eventuelt vil kunne rekke å gjøre mye skade før politiet rekker å komme.
Derfor etterlyser hun økt bruk av såkalt omvendt voldsalarm. Ei reim rundt ankelen på voldsutøveren som varsler politiet i det øyeblikk voldsutøveren er i ferd med å nærme seg forbudt område. På den måten har politiet mulighet til å komme i forkant og avverge overgrep, framfor å komme på etterskudd og i verste fall ikke klare å forhindre en fatal utgang.
I 2013 innførte norsk rett kontaktforbud med elektronisk kontroll, altså omvendt voldsalarm. Det skjedde etter påtrykk fra Stortinget. Forsker Jane Dullum ved NOVA og OsloMet har undersøkt hvor ofte omvendt voldsalarm er blitt brukt etter lovendringa i 2013. Konklusjonen er at domstolene har satt terskelen for å bruke dette verktøyet veldig høyt - langt høyere enn det som var lovgivers intensjon med ordningen. I perioden 2013 til 2020 ble det kun avsagt 35 dommer i Norge med omvendt voldsalarm.
I «Evas» sak ble et pålegg om omvendt voldsalarm vurdert å være et for inngripende tiltak mot gjerningspersonen. For en som lever i konstant frykt og dødsangst etter å ha blitt utsatt for grov vold, er nok det litt vanskelig å forstå. Ja, det er selvsagt inngripende å måtte gå med ei reim rundt ankelen. Men det er også inngripende å måtte kjenne på konstant frykt og angst. Spørsmålet er; hvem er det riktig å opptre inngripende mot? Voldsutøveren eller offeret? Svaret sier seg egentlig selv. Derfor må lovgiveren, som er Stortinget, tydeliggjøre overfor domstolene hvor terskelen for bruk av omvendt voldsalarm bør ligge. Og den bør ligge høyere enn hva som er tilfellet nå.