Navn: Erik Hoftun

Bor: Trondheim

Jobber med: Assistenttrener i Rosenborg

Aktuell for: Har vært med på å bringe RBK til cupfinale.

Du ble selv cupmester i 1995, 1999 og 2003. Hva husker du best fra disse kampene?

– Det er den helt spesielle stemningen og rammen som masse trøndere i Oslo skaper rundt kampen. Da er det en mektig opplevelse å være på banen. Og så er det stort å få kongepokalen.

Beskriv hvordan du hadde det da finalebilletten ble sikret i ekstraomgangen onsdag.

– Stabæk var hakket bedre nesten hele kampen. Så det var en enorm lettelse og glede da vi scoret 3–2-målet. Det var en fantastisk følelse å vite at vi skal til cupfinalen. Kampen på Ullevaal i slutten av november er det største man kan oppleve på fotballbanen i Norge.

Hva betyr det for RBK å være i cupfinalen?

– Det viktigste for oss vil alltid være serien, fordi det er veien til Europa. Cupen er desserten. Men det er helt optimalt å krone en god sesong i serien med cupfinale. Det gir oss en ekstra mulighet for å ta en tittel, men serien er viktigst.

Da RBK kom til finalen i 2013, hadde det gått ti år siden sist, mens det på 90-tallet nærmest var en årviss hendelse. Er dette starten på en ny epoke der vi ofte vil se Rosenborg på Ullevaal?

– Det er et vanskelig spørsmål. Det handler om kvaliteten i laget. Når vi er så bra som vi har vært i år, kommer vi gjerne langt i cupen også. Jeg tror det er stor sjanse for å se dette laget i cupen i årene som kommer. Men det er litt mer marginer og tilfeldigheter som avgjør hvor langt man kommer i cupen.

Hvordan trives du i din nye rolle i RBK?

– Veldig bra. Jeg har det kjempeartig sammen med resten av teamet. Og det er ekstra artig når det har vært et så godt år.

Din sambygding Pål André Helland spiller sin tredje cupfinale på fire år. Hva er det med KIL/Hemne og fostring av fotballtalenter?

– Det er imponerende at det kommer så mange gode spiller fra den lille plassen. Det må være på topp i Norge i forhold til innbyggertall. Jeg tror at den viktigste årsaken er flinke trenere, også i de yngre årsklassene. Og at det er trenere som har spilt fotball selv, at de er trenere over tid, og ikke bare følger sin egen unge. Det er et godt utviklingsmiljø, der de unge tidlig får prøve seg på A-laget. Det at så mange har lyktes, gir de unge hemnværingene tro på at det går an.

Hva leser du for tida?

– Det blir mye fotballitteratur. Jeg er glad i krim, og akkurat nå leser jeg den siste boka i Millenium-serien.

Hva gjør du i helga?

– Det blir trening lørdag og kamp søndag. Ei real fotballhelg, slik det bruker å være.

Catharina Morken