Morken, som i dag jobber som redaktør i Avisa Sør-Trøndelag, grunnla i 1988 Empire sammen med gitarist Terje Gjønnes.

Han var vokalist i godt og vel et år, før han bestemte seg for å flytte til USA.

En av Morkens venner og tidligere bandkollega, Øystein Hansen, kjente til en 15 år gammel «gærning fra Lundamo» som kunne synge, og tipset Empire om Tore André Helgemo, som da var elev ved Meldal videregående skole.

Erstattet Morken

16 år gamle Helgemo ble invitert på audition på hjemgården til Morken, og ikke lenge etterpå var bandets nye vokalist på plass.

Morken var også med og startet opp rockebandet Voltage i 1985.

På lørdag, 21 år etter at Empires medlemmer gikk hver til sitt, står de igjen sammen på scenen.

– Hva er vel mer naturlig enn å invitere bandets første vokalist til å synge en låt med oss, spør Tore André Helgemo.

Dagens vokalist kjente allerede til bandet, da han ble invitert på audition.

– Jeg visste at de hadde vært med på Trøndersk mesterskap i rock(?) og hadde hørt at de skulle være bra. Jeg dro på audition og plutselig var jeg medlem, sier Helgemo.

– Blant Norges beste

– Vi fikk bakoversveis, da han begynte å synge. Jeg visste at Empire var i gode hender da jeg overlot mikrofonen til ham. Tore André er en av landets desidert beste heavy-vokalister, det står jeg for, sier Morken.

Han sammenligner Helgemo med legendariske heavy-vokalister som David Coverdale (Whitesnake, Deep Purple), Steven Tyler (Aerosmith), Robert Plant (Led Zeppelin), Ronnie James Dio (Black Sabbath, Dio, Rainbow) og Joey Tempest (Europe).

– Det er svært få vokalister i Norge som har et så bredt stemmeregister og klarer å gå så høyt som Tore André. De kan telles på svært få hender. Det mest imponerende er at han synger likens i dag, som han gjorde da han var 15, sier Morken.

Kunne slått gjennom

Han tror Empire, med et godt managementet i ryggen, kunne hatt potensiale til å slå gjennom både på nasjonalt og internasjonalt plan.

Morken har ikke drevet aktivt med sang etter Empire-tida, men gleder seg like fullt til å entre scenen med sitt gamle band.

– Det føles litt som å hoppe etter Wirkola. Det blir rart, men samtidig en utrolig artig greie, sier han.