Frode Håkonsen har aldri lest dikt. Det syntes han var kjedelig. Så begynte han å skrive dikt i voksen alder.

– Jeg var singel, sprellemann og opplevde kjærlighetssorg, forteller han.

Uttrykkskanal

Året er 2005. Etter en fuktig kveld på byen, drar han hjem og begynner å skrive dikt.

– Dikt kan være så mangt. Det kan være rim og regler. Det kan være leik med ord. For meg ble det en slags uttrykkskanal, forteller han.

Marengshjerte heter boka som han har gitt ut ved Nova forlag. Dikta handler om følelser. Hele det menneskelige følelsesregisteret; savn, sorg, kjærlighet, lengsel.

Boka rommer 90 dikt. De fleste er dikt som ren tekst, men også linker til multimedia som gjør det mulig å høre diktene opplest og tonesatt.

– For meg har det vært viktigere å lytte til sangtekster enn dikt. Jeg er nok mer litterært påvirka av karer som Bob Dylan og Ole Paus, sier Håkonsen.

Mas om bok

Frode Håkonsen som opprinnelig kommer fra Stjørdal, har aldri hatt planer om å gi ut bok. Dikta som han skrev, publiserte han på bookface som er ei litterær gruppe på Facebook.

– Det var ikke jeg som gikk til forlaget. Det var forlaget som kom til meg, smiler han.

Forlaget fant dikta hans så vidt gode at de mente de burde gis ut.

– Jeg har fått mye respons på dikta jeg har lagt ut på nettet. Etter hvert ble det mye mas om å gi ut bok, forteller han.

«Folk som hater dikt»

Det er ei forholdsvis tykk bok på over 100 sider med over 90 dikt.

– Når folk leser dikta, håper jeg de finner en slags resonans i seg selv. Kanskje dikta mine kan få dem til å reflektere over ting de kanskje ikke vil tenke på.

En kompis sa følgende om boka: «Dette er dikt for folk som hater å lese dikt».

Rockepoesi

Boka er nå for salg i bokhandlerne i tillegg til at han selger bøker selv vel vitende om at det ikke ligger noen gullgruve i å bli diktforfatter.

Han har også en halvskreven roman liggende, og han lover at det ikke er en krimroman. Det er det mange nok som driver med.

Han håper en gang å lage en rockepoesi-happening.

– Tenk deg Odd Børretzen i rockeutgave, smiler han.

Normal puls

Han er også veldig fasinert av Charles Bukowski som Torstein Andersen ved Trøndelag Teater laget ei forestilling omkring; «Været er varmt på baksida av klokka» het forestillinga og var Bukowski på norsk.

– Jeg henter ikke noe fra noen, men kanskje er jeg litt farget av råheten, humoren og nakenheten hos Bukowski, sier Håkonsen senker skuldrene og har fått normal puls etter at han flyttet fra Innherredsveien i Trondheim til Belsås i Buvika.