- Det gikk heldigvis bra, sier Lars Arne Lien (35) og Marit Grut Lien (35) en drøy måned etter den uvanlige fødselen.

Paret fra Moan på Orkanger ventet sitt tredje barn i månedsskiftet oktober-november. Fra før har de Steinar (8) og Eline (6). Onsdag formiddag 19. oktober kjente høygravide Marit på «noe», men slo seg til ro med at det ville gå over.

Ungene kom hjem fra skole, familien spiste middag og Lars Arne og Eline dro klokka 17 på håndballtrening i Orklahallen. Men klokka 18 gikk vannet. Marit ringte Lars Arne, som svarte «jeg ringer deg om to minutter».

- Jeg hadde nettopp tatt på som lagleder og sto i en samtale med treneren, humrer han.

Kona fikk fram budskapet, og da hev han seg i bilen og kjørte hjem. Hans mor ble engasjert som barnevakt, og paret kjørte til Orkdal sjukehus.

- Gjennom graviditeten var jeg fulgt opp av jordmor Sigrid Torblå her på Orkanger. Vår forrige fødsel skjedde også svært raskt. Eline ble født på Orkdal sjukehus en halvtime etter at jeg kom inn. Med denne bakgrunnshistorien, var det sjanse for at også neste fødsel ville skje fort. Og nå er fødeavdelinga her i dalen lagt ned, forteller Marit.

Torblå hadde gitt Marit et vakttelefonnummer, som i utgangspunktet kun de som bor lenger ut i distriktene får. Dette nummeret setter fødende i kontakt med jordmorvakt ved Orkdal sjukehus, slik at en ambulanse, med en jordmor om bord, eventuelt kan komme å hente de som har hastverk.

- Da vi kom til Orkdal sjukehus, ble en ambulanse rekvirert umiddelbart. Da var klokka cirka 19 på kvelden, forteller Marit.

Nå hastet det med å komme seg til St. Olavs Hospital i Trondheim. I ambulansen var det imidlertid ikke plass til Lars Arne. Han måtte kjøre bak i egen bil.

- På forhånd hadde jeg uttrykt bekymring for at vi kanskje ikke ville rekke fram til byen i tide. Og nå var scenarioet i ferd med å skje, smiler han.

På toppen av Okstadbakkene måtte jordmor Petra Gartenbach be ambulansen stoppe. Hun måtte ut av bilbeltet for å hjelpe den lille gutten ut. Med blålys på taket, mor spent fast i senga, og med far i bil noen kilometer bak, kom lille Martin til verden.

- Jeg så ambulansen stå i veikanten da jeg passerte City Syd. Jeg stoppet selv bak og satte på nødblinken, gikk fram og banket på døra. Og der lå Martin allerede på magen til Marit, forteller Lars Arne.

- Jeg hadde skoene på under fødselen, ler den ferske trebarnsmora mens hun kikker på familiens nye medlem.

Alt gikk bra, både med mor, barn og ikke minst far. De kom seg etter hvert til sykehuset. Og to dager etterpå, kom de hjem til Orkanger.

- Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde gått om vi ikke hadde fått vakttelefonnummeret til Torblå, slik at vi fikk jordmor med på turen inn til byen, sier Marit.

- Jeg rakk ikke å tenke så mye underveis. Men hadde vi kjørt selv til St. Olavs, ville det blitt mer prakk, fastslår Lars Arne.

Den velskapte gutten fikk etter hvert navnet Martin. Men de første dagene ble han kalt Lynet, etter den raske fødselen.