Endre Nesheim minnes skoledagene på Fannrem på denne måten:

Jeg gikk på Grøtte skule fra 1944 til 1947, og brukte inngangen til høyre. Bildet av skolen tok min mor en gang på den tiden. I etasjeen over bodde frøken.

Om vinteren kunne det være kaldt i klasserommet til første time. Da kunne vi bli invitert opp på kjøkkenet til frøken, som het Signe Berg, for undervisning. Men etter en stund hadde den digre vedovnen i klassen gjort det godt og varmt så vi kunne flytte ned. For de som hadde pulter like ved ovnen kunne det ofte bli for varmt, så de måtte flytte på seg.

De sanitære forholdene på skolen var som i bygda ellers. Det var et uthus like ved selve skolen og der var doene. Guttene hadde også en pissoar. Der var det en lang renne man tisset i. Vi kunne sikkert stå 6 stykker ved siden av hverandre. Rennen helte svakt nedover slik at urinen kunne renne vekk. Det ble aldri gjort rent der inne så rennen så forferdelig stygg ut og luktet grusomt.

Verst var det om sommeren. Da kunne man kjenne stanken helt ut på gårdsplassen. Men det var slik det var og ingen snakket om det, og ingen gjorde noe med det.

Når det var skikkelig kaldt lagde vi skøytebane ute i skolegården. Noen var så ivrige at de lot være å ta av seg skøytene i timen. Det var jo litt pes dette å ta av og på seg skøytene.

Noen skulle skrus på, skruskøyter, mens andre måtte festes til skoen med remmer. Det var slike skøyter man kalte blekkspann, fordi de ga en slik blekkete klang når man gikk bortover isen. Jeg kjøpte et slikt par av en av sønnene til Wormdal som hadde gård rett ved oss. Jeg ble fort en habil skøyteløper og går på skøyter den dag i dag.

En av guttene i bygda hadde skøyter med sko på. De var fantastisk fine, og jeg husker jeg fikk prøve dem en gang.

Min bror Olav, som er noen år eldre enn meg, brukte inngangen til venstre, og hadde lærer Andsnes og lærer Brattli.