Året var 1996 og Meldal IL arrangert senior-NM i hopp for sjette gang. Det var et dramatisk hopprenn hvor Kristian Brenden landet på magen i prøveomgangen, mens verdensmester fra året i forveien, Tommy Ingebrigtsen, falt i 1. omgang og måtte se andre omgang fra tribunen. Dramatikken var imidlertid langt fra over.
Kent Johanssen satt på bommen i første omgang, uvitende om at han om få sekunder senere skulle stå for et av hopphistorien største prestasjoner. Hopperen fra Bækkelaget landet på 110,5 meter og mistet den ene skien i nedslaget, men klarte på mirakuløst vis å stå både gjennom overgangen og ut på sletta. Johanssen fikk tre ganger 18 som tellende stil på hoppet og endte til slutt på den bitre fjerdeplass i NM, bare et halvt poeng fra NM-bronse.
Johansen husker godt den utrolige landingen. Han påstår at det var mye tilfeldigheter som gjorde at han klarte å holde seg på beina.
- Det var ikke noe uvanlig før landingen. Skiene slo mot hverandre, og da løste det ene skie seg ut. Jeg husker jeg hadde bilder i hodet av at jeg kom til å falle og slå meg, jeg hadde ikke kontroll, sier Johanssen.
Han mener selv at han var heldig, som ikke ble slått helt ut av balanse.
- Jeg klarte å få foten bak på den andre skien og brukte foten som en styrepinne. Det som berget meg var en kombinasjon av litt flaks, mye turntrening og bra kroppsbeherskelse. Her er kun tilfeldigheter, jeg har mistet ski før og gått på trynet.
Bildene av den utrolige landingen gikk sin seiersgang på fjernsynet i mange land i uka etter NM og var blant annet «Play off the day» på CNN.
- Det som var moro var hele etterspillet. Jeg husker jeg satt på en flyplass i Budapest og så det på CNN. Det var gøy, jeg tror jeg var den første norske utøveren som noen gang har blitt vist på kanalen, sier Johanssen, som ikke kan huske at han var spesielt skuffet over fjerdeplassen den gangen.
Godt preparert
Odd Vognild, en meget habil hopper fra Meldal IL på 60-tallet og bakkesjef i Kløvsteinbakken siden 1974 husker hoppet godt, og mener arrangøren skal ha litt av æren for at landingen var mulig å gjennomføre.
- Hoppet ble jo verdenskjent og satte Kløvsteinbakken og Meldal på verdenskartet for en kort periode. Litt av grunnen til at han klarte å stå, var nok fordi bakken var så godt preparert. Det er nesten ikke mulig å stå i dagens bakker som er så humpete i landingen, sier Vognild.
Vognild og arrangementssjef i Kløvsteinbakken, Eindride Einum, har vært med i og rundt bakken i alle år. De er stolte av det de har vært med å lage i Meldal. Men ikke alt har gått som planlagt. Spesielt ikke da de skulle spare penger på bakkepreparering.
- Vi fikk tak i et skrapespill, en totromlet vinsj, fra gruvene, som vi skulle bruke for å dra masse fra kulen og ned i bunnen av bakken. Vi holdt på en måneds tid, men vi fikk det ikke til. Det endte med at vi måtte bruke en grøftemaskin, sier Vognild og Einum latterfullt.
Ordfører skadet seg
Bakkeprepareringen har også medført noen nestenulykker.
- I 1997 holdt det på å gå liv. En svær mast kom nedover bakken og holdt på å ta med mannskapet. Vi har også hatt wirehavari på toppen, som har sendt noen ruller nedover bakken. Men vi er forsikret da, fem mann, sier Vognild til Einum, mens de ler.
Det har ikke vært mange ulykker i bakken, men det er to ulykker som duoen kan komme på i farten. Den ene var det tidligere Meldals ordfører Ivar Syrstad som sto for.
- Det var vel muligens på slutten av 80-tallet at Ivar Syrstad skulle bli med nedover med sporkjelken for å sette tyngde på den, men da sporkjelken skulle stoppe før hoppkanten ble Syrstad med videre utfor kanten og fikk kjelken etter seg. Det ble ikke så alvorlig, men han fikk vel en strekk i foten.
Spark som ambulanse
Vognild husker også godt da han og Brage Einum, Eindrides bror, skulle opp i bakken for å trene.
- Vi tråkket opp unnarennet og kom oss på toppen. Jeg sto på toppen og ventet, mens Brage skulle hoppe først. Men han bommet på sporet vi hadde tråkket, for vi hadde ikke tråkket bredt nok, bare to skibredder opp unnarennet. Han kom skjevt ut og bommet, så gikk han på hodet, ble kastet rundt og brakk foten i fallet. Da ble han kjørt hjem på spark.
Vognild sier at Einum var på landslaget i kombinert i årene etterpå, men at han var hemmet av den hendelsen.
Ikke nytt fenomen
Til bakkepreparering har det gått med mye tid. Allerede til det første rennet i 1948 måtte det kjøres snø fra Resdalen til Kløvstein, så fenomenet med snøfattig vinter er ikke helt ukjent. Gjennom årene har arrangørene fraktet snø til bakken mange ganger.
- Fra Resdalen har det gått mange trailerlass, og fra Frilsjøen gikk det ett år 20 traktorer for å få nok snø til NM, sier Einum.
«De fleste skiarrangement som skulle holdes i helga er avlyst på grunn av mangel på snø. Arrangørene har måttet gi tapt for mildværet og vårens frammarsj. Det aktet imidlertid ikke Meldal Idrettslag – jubileumsrennet skulle gå etter planen. Kløvsteinbakken har vært pleiet nær sagt dag og natt. Samtidig som en har prøvet å holde på den gamle snøen, har man kjørt på lass etter lass. Og bakken presenterer seg da også i sin aller beste stand», skrev avisa Sør-Trøndelag 23. mars i 1948.
I 1964 skrev ST at det var «Mørke utsikter for Trønderrennet i Meldal». Ikke så rent få idrettsarrangement hadde regnet bort den vinteren, og formannen i Meldal idrettslag, Ole Knubben, uttalte at Kløvstein lå helt snøfri ti dager før rennet 21. og 22. mars. Ospbakken på Å ble utpekt som reservebakke for kombinertløperne, men ble regnet som for liten for spesialhopperne.
«I tre uker og mer enn det var karene i Meldal idrettslag i sving med å få Kløvstein klar hver eneste kveld. Karene gikk løs på oppgaven med en innsatsvilje en sjelden ser maken til. Da lørdagen opprant kneiste Kløvstein kvit og mektig mot tilskuere og deltakere. Og en rommelig parkeringsplass på sletta ønsket bilistene velkommen. Karene i Meldal idrettslag kunne puste lettet ut etter en velgjort storjobb», skrev ST to dager etter rennet.
Ettertraktet bakke
I 1946 bestemmer Meldal seg for å bygge Kløvsteinbakken og det blir undertegnet leiekontrakter med grunneiere. I løpet av 1947 er det meste av arbeidet med bakken ferdig, men åpningsrennet blir ikke arrangert før i 1948.
Meldal arrangerer en rekke hopprenn i årene fremover, og i 1966 blir det bygget fartsbru. Bakken blir utvidet til en 90-metersbakke. I åpningsrennet av nybakken i 1967 stiller store deler av norgeseliten opp, men rennet blir vunnet av Meldals ILs egen juniorhopper, Odd Vognild.
- Det beste var stort sett med, blant andre Bent Tomtum, som vant NM i Mo i Rana to dager tidligere, sier Vognild.
Den kanskje aller beste skihopperen på den tiden, Bjørn Wirkola, var også påmeldt til rennet i Kløvstein. Men han kom for sent til første omgang, og fikk ikke være med.
- Han gjorde det ikke så bra i NM, så det hadde kanskje vært mulig å slått han.
Å hoppe etter Wirkola
Vognild mener det ikke var noe kjent problem å hoppe etter Wirkola, for Wirkola hoppet vanligvis sist.
- Han fikk 19 i stil, og de andre fikk 17. Det var bare sånn det var. I NM i Skuibakken i 1968 hoppet jeg akkurat like langt som Wirkola i begge omganger. Jeg ble nummer fem, Wirkola vant. Jan Olaf Roaldseth hoppet to meter lengre, men ble slått på stilen.
Det var i Kløvsteinbakken at Vognild la grunnlaget for en god hoppkarriere, både nasjonalt og internasjonalt. Han har 5. og 6. plass i NM for senior, 2. plass i EM for junior, 13. plass i Holmenkollrennet, 10. plass fra OL-uttaket i 1968 og 11. plass fra Sapporo i Japan i 1969.
I 1969 vant han Skuirennet, noe som førte navnet hans inn på en meget eksklusiv liste. Bjørn Wirkola vant rennet i 1966, 68 og 70. Lars Grini vant der, Torgeir Brandtzæg, Toralf Engan Arne Hoel, Arnfinn Bergmann og Per Bergerud vant der. Birger Ruud vant det siste rennet før krigen stoppet det hele i 1940, mens Roger Ruud vant det aller siste rennet i 1979.
Kløvsteinbakken var, som mange andre bakker på den tiden, veldig bratt frem til ombyggingen i 1967.
De gylne årene
I 1969 ble det bygd nytt dommertårn og gjeste- og pressetribune, noe som skulle vise seg å bli starten på noen svært gylne tiår hvor Meldal var arrangør for en rekke store hoppbegivenheter.
I 1970 ble NM på ski lagt til Meldal for første gang og hopprennet i stor bakke ble avviklet i Kløvstein. Tre år senere slår Anita Vold verdensrekord for kvinner i bakken med 73 meter, en rekord hun forbedrer med nesten ti meter året etter.
Fra 1970 og frem til 2000 blir reknet for gullalderen til Kløvsteinbakken hvor det ble arrangert hele 11 NM for seniorer og juniorer. Hopprennene i Kløvstein kunne til tider trekke opp mot 8000 tilskuere. I 1988 ble det til og med arrangert verdenscuprenn, men vanskelige forhold gjorde at det bare ble arrangert en omgang, hvor norske Eirik Johnsen stakk av med seieren. I tillegg ble det også arrangert en rekke E-cuprenn som var nivået under verdenscupen.
- Vi hadde en periode hvor Kløvsteinbakken var veldig populær. Kongefamilien har vært her i Meldal flere ganger for å dele ut kongepokalen. En god periode ble det arrangert uttakssrenn hvor de beste hopperne konkurrerte om hvem som skulle delta i den tysk-østerrikske hoppuka, forteller Vognild.
Fant formen
Kent Johanssen husker Kløvstein som en morsom bakke, der han etter egen karriere har tilbrakt mange timer som trener. Men bakken passet ikke Johanssen veldig godt.
- Det hendte det var litt slalåmspor i overrennet, det var ikke som de støpte bakkene i dag. Ved sånne forhold hadde jeg en stygg tendens til å komme sidelengs ut av hoppet. Jeg hoppet egentlig best på sommeren, da bakkene var støpt, sier han.
Men Johansen husker at alle hopperne syntes bakken var bra. Han husker også at Kløvsteinbakken var bakken det virkelig løsnet for han selv som hopper.
- I 1989 var det VM i Lahti, der var ikke jeg med. I stedet var jeg i Kløvsteinbakken og trente sammen med Elling Finnanger. Da begynte jeg plutselig å hoppe bra. Derfra dro jeg til Coca-Cola-leken i Holmenkollen, der jeg slo alle verdens beste juniorer. Deretter vant jeg junior-VM, ble nummer to i Holmenkollen i verdenscupen og nummer tre i Planica. Jeg fikk jobbe i fred og ro i Meldal, og fant tilbake formen. Slikt blir det gode minner av, sier han.
Blir det flere hopprenn?
De siste årene har Meldal IL arrangert flere norgescuprenn i hopp og det siste ble arrangert i januar 2015. Nylig mistet Kløvsteinbakken driftsstøtten fra fylkeskommunen på 30 000 kroner og det samme beløpet fra Meldal kommune, noe som kan gjøre det vanskelige å arrangere skirenn i årene fremover.
Vognild og Einum har vært i driftskomiteen i snart 40 år, men den er nå lagt ned. Likevel er det fortsatt håp om at det også i fremtiden skal kunne arrangeres hopprenn i den historierike bakken.
- Driftskomiteen er nå nedlagt, men en anleggskomité skal nå se på tiltak som må til for å arrangere skirenn også i fremtiden. Slik som fartsbrua er nå, så holder den ikke kravene til å arrangere forskjellige hopprenn, forteller Einum som håper at det blir gjort nødvendige tiltak for å sikre flere hopprenn til Meldal i årene fremover.