Klagen gjelder flere artikler i Avisa Sør-Trøndelag om en politiaksjon der politiet beslagla store mengder våpen, ammunisjon og sprengstoff på gården til en mann. Avisen skrev også at mannen var siktet for familievold.
Klager er den omtalte mannen. Han mener at avisen har identifisert ham gjennom å publisere bilder og video av politiaksjonen ved gården hans, samt det nøyaktige navnet på stedet hvor gården ligger, jf. punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Ifølge klager har avisen også bidratt til å identifisere ham gjennom å publisere en opplysning om hans tidligere yrkesbakgrunn. Klager mener videre at han ikke har fått samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14. Han påpeker at hverken han eller hans forsvarer slipper til i de påklagede artiklene. Slik klager ser det, har avisen også brutt punkt 3.2, om kildebredde og opplysningskontroll.
Avisa Sør-Trøndelag kan ikke se å ha brutt god presseskikk. Avisen mener at klager og hans bosted ikke er identifisert for andre enn dem som allerede var kjent med saken. Avisen opplyser videre at redaksjonen forsøkte å komme i kontakt med klagers forsvarer, men at de ikke lyktes med dette før drøye tre uker etter første artikkel. Slik Avisa Sør-Trøndelag ser det, var opplysningen om klagers yrkesbakgrunn relevant for saken, og avisen mener at det uansett ikke identifiserer mannen. Videre kan avisen ikke se å ha publisert noe som er uriktig.
Pressens Faglige Utvalg understreker at saken hadde stor offentlig interesse, og at Avisa Sør-Trøndelag var i sin fulle rett til å omtale den.
Like fullt må de presseetiske reglene i Vær Varsom-plakaten følges. Når det gjelder spørsmålet om identifisering, vil utvalget først uttale at det ikke forelå grunnlag for å identifisere klager da påklagede artiklene ble publisert, jf. punkt 4.7, som ber mediene være varsomme med identifisering i omtale av straffbare forhold. Avisa Sør-Trøndelag publiserte ikke mannens navn eller bilde, men utvalget påpeker at også andre identifiserende opplysninger kan utgjøre brudd på punkt 4.7. I de påklagde artiklene har avisen publisert flere bilder og en video av gården der klager bor, i tillegg til opplysninger om akkurat hvor denne gården ligger.
Etter utvalgets mening var dette berettiget da hendelsen var fersk og politiaksjonen pågikk. Politiet utførte kontrollerte sprengninger av mannens sprengstoff, og det kan sies at offentligheten hadde et akutt behov for å vite hvor det skjedde. Senere i dekningen av saken skrev imidlertid avisen i tillegg at mannen var siktet for familievold. Denne opplysningen betød at avisen måtte være mer varsom med identifiserende opplysninger. Likevel fortsatte avisen å publisere akkurat hvor mannens gård ligger – også etter at politiaksjonen var over. Utvalget mener at dette ikke var berettiget.
Utvalget merker seg videre at Avisa Sør-Trøndelag dekket saken i drøye tre uker uten å intervjue hverken klager eller hans forsvarer. Avisen opplyser at redaksjonen forsøkte å komme i kontakt med forsvareren, men PFU stiller spørsmål ved om forsøkene har vært tilstrekkelig, jf. punkt 4.14, om å gi samtidig imøtegåelse til dem som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art. Avisens forsøk på å få tak i forsvareren fremkommer heller ikke i artiklene. Utvalget noterer seg at en annen avis intervjuet mannens forsvarer dagen etter saken ble kjent i pressen, og flere ganger gjennom de tre ukene Avisa Sør-Trøndelag ikke fikk tak i ham. Utvalget mener at Avisa Sør-Trøndelag burde gjort mer for å få frem klagers syn i de påklagede publiseringene.
Dette bør også sees i lys av punkt 3.2, som sier at mediene skal tilstrebe kildebredde. Når avisen ikke har hørt den anklagede parts syn, mangler en vesentlig kilde. Utvalget mener avisens dekning fremstår ensidig.
Avisa Sør-Trøndelag har brutt god presseskikk på punkt 3.2, 4.7 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo, 20. juni 2017
Alf Bjarne Johnsen, Anne Weider Aasen, Eva Sannum, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg, Nina Fjeldheim, Reidun Førde, Eva Sannum