Det var i forrige uke skauninger med egen bolig våknet opp til et skattesjokk da kommunen sendte ut sine beregningsgrunnlag for eiendomsskatten. I snitt økte den utskrevne skatten med syv prosent.
Les også: Skattesjokk for skauningene
Vidar Amdal i Børsa kunne konstatere at skatten på hans enebolig i Fjellhaugvegen hadde økt med 6000 kroner på to år, til 15.000 kroner i 2017.
Skaun på topp
- Vi er den kommunen som tar inn mest eiendomsskatt i Sør-Trøndelag. I Trondheim har de høyere skattesats og lavere bunnfradrag, likevel er skatten langt lavere der enn i Skaun. Hva er det de gjør annerledes, spurte Amdal i ST sist lørdag.
En oversikt over gjennomsnittlig utskrevet eiendomsskatt for en enebolig på 120 kvadratmeter viser at Skaun ligger på topp i skattebelastning, langt over kommuner som Malvik, Melhus og Trondheim. Ifølge tall fra Kostra vil en slik gjennomsnittsbolig tilsi en utskrevet skatt på 7400 kroner i Skaun, mens en tilsvarende bolig i Trondheim kun får 4633 kroner. Samtidig har Trondheim en høyere skattesats enn Skaun, 5.75 promille mot Skauns 4 promille.
Takserte i 2003
Forskjellen mellom disse kommunene er at mens Trondheim og Melhus bruker en egen taksering av verdien på boligene i kommunen, har Skaun basert seg på ligningsverdi hentet fra Skatteetaten. Avdelingsleder for eiendomsskatt og matrikkelen i Trondheim kommune, Astrid Øie, bekrefter at det utgjør en vesentlig forskjell.
- Skulle vi brukt ligningsverdi ville skatten blitt mye høyere, sier Øie.
Hun forteller at takseringen i Trondheim ble utført i 2003, noe som gir en vesentlig lavere verdivurdering i forhold til ligningsverdien som oppdateres årlig ut fra antatt markedsverdi. Videre bruker man i taksering grunnlagsdata fra matrikkelen, mens ligningsverdi baserer seg på arealtall fra andre databaser. Mens matrikkeldataene stammer fra kommunenes byggesaksbehandling, er det huseierne selv som melder inn arealet til ligningsmyndighetene.
Les også: - En skatt tredd ned over hodet på innbyggerne
Holder fast på takst
Samtidig stiller Øie seg skeptisk til Kostra-tallene i sammenligningen over.
- Det er ikke sikkert tallene er sammenlignbare, det kommer an på hva som ligger til grunn for beregningen, sier Øie.
I Melhus kommune kan imidlertid Randi Segtnan bekrefte at Kostra-tallene som viser at en slik gjennomsnittsbolig kun vil tilsi 2000 kroner i skatt, stemmer. Melhus har en skattesats på kun to promille, og bruker taksering som verdigrunnlag fremfor ligningsverdi.
- Da vi takserte boligene i 2010 var det ikke åpnet for å bruke ligningstakst. Det ble det fra 2013, men politikerne har latt det ligge. Dermed har verken promillesatsen eller skattegrunnlaget blitt endret, sier Segtnan.
Sammenslåing gir endring
Også hun bekrefter at verdiene på boligene ville blitt mye høyere hvis man skulle lagt ligningsverdien til grunn.
- Vi legger også nye boliger inn på samme takstgrunnlaget fra 2010, sier Segtnan.
Det samme skjer i Trondheim. Ifølge Astrid Øie er det gjort beregninger som kan tyde på at verditakstene dermed bare utgjør 70 prosent av hva de ville vært ved tilsvarende taksering for to år siden.
Minimal innflytelse
Hun minner samtidig om hvordan klagemulighetene er vesentlig forskjellige mellom de to metodene for verdifastsetting.
- Alle kan klage på takseringen, om det så gjelder bare noen titusener i forskjell. Men skal man klage på ligningsverdien må man kunne dokumentere et avvik på 30 prosent eller mer. Borgeren har dermed minimalt med innflytelse når det er ligningsverdien som brukes, sier Øie.