Lars Erik Rists (11) kjæledyr er ikke som andre. Han har nemlig et lite kopplam i hus. Lammet heter Fyllik, men blir ofte kalt for Bever.
Navnet Fyllik kommer av at han sjangla rundt så mye som liten.
Det lille lammet har bodd inne i familiens hus mesteparten av tiden, siden de adopterte den lille væren.
– De første to nettene sov det i senga mi, men jeg fant ut at det ikke var noe trivelig å få piss på seg. Da fant vi en kasse den kunne sove i og etter hvert fikk den sove i hundeburet. Etter det har vi byttet mye på å ha det inne og ute, ler Lars Erik.
Går fritt
Akkurat som mange av de andre dyrene på gården, går lammet fritt om dagene, men holdes inne om nettene for sikkerhets skyld.
– Nå som Fyllik går fritt, kan han komme inn som det passer seg. Når han vil inn graver han på døra som en hund, sier Lars Erik.
Det kommer ganske fort frem at sauen har en helt egen personlighet.
Da ST ankom gården i Vasslia i går, var det så varmt at lille Fyllik bare ville ligge og avkjøle seg i skyggen inne i fjøset, utenfor båsen til bestevennen – lamaen Viggo.
– Når været er mildere, pleier han å løpe rundt på gårdsplassen og jage høna og hanen vår. Er han nervøs eller redd, så promper han.
– Kjempesnill
Hunden i huset, Era, har for vane å «adoptere» alt av ungdyr på gården. Det har også vært tilfellet med Fyllik.
– Era er kjiv. Hun tar seg av dem alle og når det fødes kalver så sleiker hun dem reine, sier Lars Eriks søster Ninni Kristoffersen.
Fyllik er også god venn med oksen Brumle og liker å stange med han hode mot hode.
Lammet er nå 1,5 måned gammel og har vokst masse siden det kom til gards.
– De vokser så fort, sier Lars Erik som godt kan tenke seg å drive med dyr, også når han blir voksen.
Han synes det er kjempekult å ha et helt eget lam. Selv om det etter hvert ble litt drygt å måtte stå opp midt på natta for å mate det med flaske.
– Det var noen her som tenkte å døpe han om til Fårikål november, men det blir det ikke det noe av. Han er kjempesnill, smiler Lars Erik bestemt.
