Kåre Gjønnes startet sitt samfunnsmessige engasjement gjennom KrFu som 19-åring. Han ble ordfører i Orkdal, senere stortingsmann for Kristelig Folkeparti, fylkesmann i Sør-Trøndelag og landbruksminister i Bondevik-regjeringa. Som leder av stat-kirkeutvalget i 2003; et arbeid som førte til at kirka ble løsrevet fra staten, hadde han en viktig stemme og oppgave. Kåre Gjønnes var fylkesmann til han var nesten 70 år. Nå skuer han utover verden fra hjemgården Hafella i Gjønnesen i Orkdal, der han bor sammen med kona Inger Lill og deler tun med sønnen Jon Øystein og familien hans.

Født til bonde

Det var aldri tvil om at Kåre Gjønnes skulle ta over hjemgården i Gjønnesen. Derfor ble det landbruksutdannelse ved Tomb landbruksskole i Østfold hvor han også møtte Inger Lill. De ble gift, flyttet hjem til gården i Orkdal og fikk to barn.

Allerede da var han politiske engasjert. Et engasjement som hadde sitt utspring i forvaltningsansvaret.

- Jeg hørte et foredrag av tidligere ordfører i Skaun, Anders Morken, der han snakket om hvordan vi forvalter naturen og skaperverket. Det inspirerte meg veldig, forteller Gjønnes.

Han var levende engasjert i friluftsliv og hvordan vi forvalter naturressursene våre. I mange år var han leder av fylkets friluftsnemnd. Han var også leder av Trollheimen-utvalget som laget verneplan for Trollheimen. I den forbindelse hadde han gleden av å samarbeide med Olav Gjærevoll som han omtaler som en stabbestein når det gjelder vern om norsk natur. I flere år var også Gjønnes styremedlem av Norges naturvernråd.

- Ikke Trumps skyld

Kåre Gjønnes forteller rolig og sindig om sitt engasjement. Han er verken høylytt eller brautende. Han er ekte og jordnær, som den enkle mannen fra landet han alltid er blitt beskrevet som.

Nå som han har vært pensjonist i fem år, har han rikelig med tid til å betrakte verden utenifra. Meninger har han, men det er ikke hans stil å snakke høylytt om dem. Derfor blir det ekstra spennende å vite hva en slik respektert statsmann, for eksempe mener om den nye presidenten i USA, Donald Trump.

- Jeg trodde aldri at Trump skulle bli president. Samtidig er det jo ikke Trump sin feil at han ble valgt. Det er folket som har valgt ham. At Trump ble president, sier jo like mye om folkets valg og prioriteringer. Hvis det er en trend i menneskets tenkning og levesett, er det grunn til bekymring.

- Bare fire år

Men han medgir at han liker valget av Trump dårlig, men trøster seg med at det er bare fire år til neste valg.

- Men det blir så klart en helt ny amerikansk politikk, som også er ny for oss i Europa. Samtidig ser vi at det er andre, også med maktbehov, som er med på samme tidsreisa, sier Gjønnes, som mener det er grunn til å tvile på om Trump tenker konsekvenser i forbindelse med sine nye tiltak.

Også det mener han er grunn til bekymring.

Men som person føler han ikke behov for å si noe negativt om andre; heller ikke Trump. Ikke har han kompetanse og god nok innsikt til det heller, hevder han.

Piggene ut

Han mener ellers at det er på sin plass å minne om at verden ikke var ideell før Trump ble valgt til president heller.

- Største utfordringen verdens ledere står overfor, er omfordelingen av verdens goder. Det er så mange som nyter godt av å ha det bedre enn andre. Det gjelder også i Norge.

Når det gjelder innvandringspolitikken, ser han ikke særlig forskjell på partia.

- Det er i stor grad samme retorikken. Alle sier at vi ikke kan ta imot alle. Spørsmålet er bare hvor grensa skal settes. Det er kommet mange innvandrere inn i landet også etter at Sylvi Listhaug ble statsråd, men mange er også sendt ut igjen.

Han forstår at folk får piggene ut når det oppleves som at Listhaug omtaler en gruppe mennesker som om de var annenrangs mennesker.

- Det handler om hennes måte å kommunisere og formulere ting på. Men det handler også om vår måte å lytte på, mener han.

Til sjuende og sist mener han en vellykket innvandring handler om hvordan hvert enkelt menneske her i landet er i stand til å gjøre Norge til en god plass å være også for innvandrerne.

Lyttepost

For Kåre Gjønnes handler valget i USA om hvordan de folkevalgte og ellers de som sitter med makt, omgås folket og deltar i samfunnslivet de er satt til å styre. Han mener at folk med makt og innflytelse i et samfunn, også skal bo i den kommunen de jobber.

- Av rådmenn i dag, er det ytterst få rådmenn som bor i den kommunen de jobber. Det mener jeg er feil. Det gjør noe med lytteposten. Lyttepostene må være blant folket. Du må høre hva folk er opptatte av, sier Gjønnes som mener at langt flere, ikke bare rådmenn, bør ha boplikt for å utøve sin tjeneste.

Her ser han en stor utfordring med kommunereformen når det gjelder å legge opp en styringsform som får med seg helheten i storkommunen.

Nye kommunekart

Dermed har vi elegant beveget oss fra USA og president Trump til kommunereform. Kåre Gjønnes som har dyp innsikt i hvordan kommunene blant annet i Sør-Trøndelag har fungert, er overbevist om at dagens kommunestruktur ikke er bærekraftig.

- Verden er endret. Jeg har liten tro på å være for mye bakoverlent.

Hvorvidt de har truffet med den nye kommunestrukturen, vet han ikke for sikkert, men han mener at fokuset på hvor sentrum skal ligge, har styrt debatten i for stor grad.

Han tviler også på at Skaun vil kunne være egen kommune over tid, selv om det er en kommune i vekst.

- Skaun er fortsatt ikke ferdig med sin tidligere reform. Det er fortsatt mange grupperinger rundt tidligere sentra og egne lister. I så måte har Orkdal greid dette bedre, mener han.

Med sin kjennskap til politikerne i fylket, erfarte han at de fleste var enige om at noe måtte gjøres med kommunestrukturen.

- Men som ordfører går du ikke ut og sier at du vil legge ned kommunen din.

- Må være rause

Når det gjelder egen kommune, har han stor tro på nye Orkland kommune som han tror har evne til å utvikle seg.

- Utfordringa blir Orkdals raushet. Her gjelder det å tenke på nye måter og tenke industrietableringer andre steder enn nødvendigvis på Grønøra. Se bare på Snillfjord hvor de har en blomstrende bedrift med mange ansatte. Det er enkeltindividene som sitter med tankene og ideene. Det er så mange ressurser og kompetanse ute i kommunene. Utfordringa blir å finne en politisk modell som ivaretar alle sine interesser, men foreløpig er ikke en slik modell utredet, sier Gjønnes som har lært både små og store kommuner å kjenne gjennom sine 17 år som fylkesmann.

Når det gjelder egen kommune, er han ikke helt fornøyd med resultatet av Orkdal 2040 som han var med og satte i gang som fylkesmann.

- Jeg opplever at kommunen fikk for liten styring med prosjektet, og at de ikke satte klare nok rammer for hva de ville.

Likevel mener han at uten Orkdal 2040, ville de ikke hatt fjernvarmeanlegget til Fannrem og heller ikke miljøaksen langs elva.

- Men jeg føler at de hoppet over arealutfordringa i nedre del av Orkdal. Hvordan skal befolkningsutviklinga styres, og hva er strategien i en storkommune for å ivareta veksten?

Gjønnes er også lite komfortabel med striden som er mellom nedre og øvre del av Orkdal, selv om han opplever at det stort sett henge igjen i idrettsbevegelsen.

Angrer ikke

Etter at han ble pensjonist for fem år siden, har han vært mye syk, og han kontstaterer at det er stor forskjell på før og etter 70 år.

- Etter at jeg fylte 70, lystrer ikke kommandolinjene i kroppen på samme måte. En blir liksom ikke så spontan lenger.

Heldigvis har han kona Inger som fortsatt er den som stiller opp for familien og holder i trådene. Hun har alltid vært limet i familien.

Selv om han gjennom alle år har vært mye borte fra familien og hjemmet i storsamfunnets tjeneste, angrer han ikke på noe.

- Jeg har hatt et liv som har vært helt fantastisk når jeg tenker på utgangspunktet mitt. En kan ikke gå rundt og angre på det.

Men skulle det være noe å angre på, er det at han aldri skaffet seg en samfunnsfaglig utdannelse og bedre språkkunnskaper.

Men alt i alt; hvordan kan han angre på noe; han som er blitt betrodd å sitte ved kongens bord, og er blitt omtalt for sin styrke og tro, trygghet, ro og milde ledelse.

Slike folk er verdt å lytte til også etter at de er fylt 75 og sitter med brukket lårhals.