- Nei, dette var ikke mye å skryte av.
Bård Selsås smiler skjevt mens han styrer hydraulikken på vinsjen. Garnhaleren sørger for at seigarnene beveger seg pent og kontrollert over rekka og opp i renna på dekk, der kameraten Ove Lefstad står klar for å surre fangsten ut av maskene. Så langt har det kun vært stein og tangvaser å plukke ut av bruket. Men så kommer de. Store, grå lyr vikles ut, bløgges og hives over i kassene på dekk.
- Denne kan du ta bilde av, gliser Lefstad og holder opp en rugg på syv-åtte kilo. Det er den andre og siste garnlenka som dras denne dagen. Deretter skal de to nybakte fiskerne av gårde og ta opp krabbeteinene. Fangsten fra garnene blir til agn til neste teinesetting.
Mistet jobben
- Vi er helt i oppstartfasen. Vi driver og bygger opp bedriften, og prøver oss litt fram for å finne hva som kan gi avkastning, i forhold til arbeidstiden. Høsten er en dårlig tid, seien står høyt i sjøen på jakt etter sild og det er ikke mye fisk å få på garn i fjorden. Akkurat nå fisker vi agnfisk, forteller Selsås.
Les også: Kjøpte fiskebåt for å komme seg ut av NAV-systemet
Sammen med Lefstad har han bak seg 11 år som tårnarbeider på borerigger i Nordsjøen. De to ble kjent med hverandre da Lefstad flyttet til Skaun som 16-åring, og siden har de to kameratene jobbet sammen på de samme riggene i Nordsjøen. I sommer ble de begge rammet av nedgangstidene i oljenæringen, da selskapet de jobbet for ikke lenger fikk fornyet kontrakten.
- Da ble det nedbemanning og vi mistet jobben, forteller Selsås.
To matroser ombord
Etter det har Lefstad fått seg ny jobb på en annen rigg, uten at det har endret på planene om å drive fiske. Ideen til å satse på fiskeri har de hatt lenge. Som oljearbeidere har de hatt en skiftordning med to uker ute på rigg og fire uker hjemme, noe som har frigitt tid til å gjøre andre ting. Gjennom kameraten Arnt Olav Lervåg har de fått prøve seg som mannskap på Lofot-havet om vinteren hver sin sesong. Leirvåg omkom i en ulykke på havet i 2013. Nå viderefører de to skauningene en yrkestradisjon som har et svært beskjedent fotfeste i landkommunene rundt Trondheimsfjorden.
- Vi kjøpte båten i Bremanger i juli. Før det har ingen av oss kjørt en fiskebåt, så dette er ganske nytt for oss. Du kan si at vi er to matroser ombord her. Vi må lære oss alt, både når det gjelder båt og bruk, om marked og fiskepriser, og ikke minst alt som finnes av regler. Det er voldsomt med regler i fiskeriene, sier Selsås.
Folla i stiv kuling
Spenningen og friheten. Å styre arbeidsdagen selv, fremfor å bli satt til arbeidet av en overordnet. Lykkes man ikke, har man bare seg selv å skylde på. Selsås og Lefstad ramser opp alle fordelene ved fiskeryrket. Samtidig er de klar over at ikke alle arbeidsdager består av å kunne trekke garnene i strålende solskinn en mild høstdag, der en svak bris kun sørger for noen små krappe bølger.
- Mørke og dårlig vær? Da er vi hjemme og drikker kakao. Nei da, vi har fått prøvd oss en del på dårlig vær. Jeg har vært med og gått over Folla i stiv kuling, og det var ganske tøft å gå over Stadt i sommer da vi hadde hentet båten. Men dette kjenner vi til fra Nordsjøen. De ser store ut, installasjonene og supplyskipene, men når været setter inn, så blir de små, sier Selsås.
Les også: Kartlegger fiskens helsetilstand
I åpen gruppe
Arbeidsdagen starter de tidlig, og med levering på Ila kan det bli lange dager.
- Vi går gjerne ut i femtiden om morgenen. Og timene flyr når man er på sjøen, sier Lefstad.
Sammen har de investert over 2,5 millioner kroner i båt og bruk.
- Målet er å overleve ved å være mest mulig her i området. Vi har familier begge to, og vi vil gjerne prøve å være her i nærområdet. Vi har heller ingen planer om å kjøpe torskekvoter. Vi holder oss i den åpne gruppa, der vi fisker på en felles kvote, sier Lefstad.
Kortreist mat
For torskefisket i Lofoten på ettervinteren må de ha med seg. Ut over det ser de for seg å fiske i Trondheimsfjorden, enten det er sei og lyr som tas på garn eller taskekrabbe. De to kameratene har 160 krabbeteiner som de leverer sammen med fisken til fiskemottaket på Ila i Trondheim. Samtidig ønsker de å tenke nytt i forhold til fiskeryrket og markedet.
- Vi har noen tanker om å bygge opp en bedrift som kan levere kortreist mat med god kvalitet. Vi leverer gjennom det vanlige mottaksapparatet, men vi har også skaffet oss kailøyve som gjør at vi kan selge direkte til privatkunder. Nå bygger vi opp en facebookside og en hjemmeside, og så må folk bare begynne å like fisk, sier Selsaas og ler.
Så legger han ansiktet i alvorlige folder igjen.
- Vi håper rett og slett at vi etter et par år skal få til noe som danner et livsgrunnlag her inne i Trondheimsfjorden