- Jeg kan sitte og stryke dem. De roer seg ned og sitter og ser på meg. Så sitter vi og snakker og småpludrer med hverandre. Jeg snakker med dem om hva de tenker, hvor de skal hen og hva de skal bli når de blir store.
Det er ørnunger på reiret Livar Ramvik i Snillfjord fører disse samtalene med. Han finner fram til de aller fleste av dem når han er ute og sjekker hvordan det står til fra tidlig på våren til seint på høsten. Han trekker i fullt klatreutstyr for å komme fram til et kongeørnreir oppi ei bergur eller ei stor furu for å finne havørnreir.
Skoleklasse
Livar Ramvik mener han kjenner til i alle fall 90 prosent av kongørn- og havørnreir i Snillfjord, og han har i oppdrag fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) å følge opp ørnereira og hjelpe forskerne i arbeidet deres, samtidig som natur og naturformidling er hans store hobby. Han har hatt med seg både utendlandske forskere, tv-team fra David Attenborough og tyske turister for å se på ørn.
Når Livar kommer til ørnereiret, så holder ørneforeldrene seg borte. Det hender at han tar med seg en hel skoleklasse når han skal på ringmerking. Sjøl om både skolebarna og Livar tar borti ørnungene, så kommer ørneforeldrene alltid tilbake, og forskerne har ikke funnet ut at slike besøk virker negativt på ørnen. Ringen Livar gir ørnungene rundt foten. forteller når og hvor de er født, slik at det går an å kan finne ut hvem de er når de blir store og mektige og ikke lenger vil handhilse på mennesker.
Sammen med ornitologvenner og forskere har han også en egen plass der de legger ut åte for å lokke rovfuglene til seg, slik at de både kan studere og fotografere dem. De må ligge stille i ørnehytta si fra soloppgang til solnedgang for ikke å skremme ørnene. Her kan de se hvordan havørn og kongeørn oppfører seg. Kongeørnen der den desidert mest aggressive, og ørnene slåss gjerne om åtet.
Mor på reir
Livar forteller om den gangen han var ute og jogga, og kom bort til et havørnreir i ei furu. Han hadde blå treningsdrakt og stod helt stille bare ti meter unna reiret. Da kom ørnemor flygende og satte seg på reiret, der det var to små unger. Mora brukte det svære nebbet, som var større enn ungene, til å rive bittesmå fliser av fiskerestene hun hadde med seg. Dem fora hun ungene sine med.
- Til slutt sovna hun over ungene. Og der satt jeg. Rødstrupene sang i skogen rundt. Det var sterkt.
Dette er den eneste gangen Livar Ramvik har opplevd å se ei mor på reiret på denne måten, og han forklarer det med at hun trolig ikke så ham mens han gikk fram mot reiret.
Begravelse
Livar Ramvik har også opplevd både ørnedrap og ørnebegravelse. Han ble vitne til hvordan en ung havørn tok livet av en gammel og svekka kongeørn. Livar fikk se hvordan andre ørner, både kongeørn og havørn samla seg. Til slutt hang det 17 ørner og sirkla rundt i lufta over stedet der den drepte ørnen lå i skogen i det Livar kaller en ørnebegravelse.
Gjenfødt som ørn
Livar skriver ned alle observasjonene og opplevelsene sine med ørner, og enkelte av dem kan han kjenne igjen på utseendet når han ser dem igjen, eller han kan se det på ringmerkinga gjennom teleskop.
Livar beskriver hvordan det føles å se igjen en av ørneungene når de henger på himmelen og snor seg høgere og høgere oppover i spiraler med luftstrømmene.
- Han har jeg holdt i handa mi. Det føles litt spesielt, litt religiøst. Det blir nesten en religion. Jeg ønsker meg å bli ørn i et anna liv. Jeg kunne tenkt meg å være kongeørn.
Les mer om Livar Ramvik i ST 15. februar.
