I dag har kommunesenteret i Skaun store ubebygde arealer i det politikerne omtaler som Børsa vest, som omfatter området på nordsiden av E39 fra skoleområdet og vestover til de etablerte boligfeltene, samt nordover slik at de dekker gårdene Fossan, Hammer, Ofstad, Skei, Jyssan og Eli. ST har tidligere intervjuet daglig leder Mons Opland i boligbyggefirmaet Proplan Bygg AS, som disponerer 20 mål i området ved Moan idrettspark, med potensial for 80 boliger.
- Vi må få komme i gang med å bygge boliger i Børsa. Utbyggingen her har vært beskjeden sammenlignet med i Buvika, der utbyggerne har kunnet bygge ved eksisterende infrastruktur. Nå investerer kommunen for nær en milliard kroner i skoler og barnehager, da må vi få komme i gang med å bygge for dem som skal flytte hit, sa Opland til ST i februar.
Les også: Tre millioner til parkeringsplass
Rundkjøring og fylkesveg
Siden det har ikke kommunen kommet særlig mye nærmere en løsning for å åpne opp Børsa for boligbygging. De planlagte boligområdene i Børsa vest henger sammen med planene for infrastruktur fastsatt i kommunens sentrumsplan, der man vil ha på plass ny rundkjøring og en omlegging av fylkesveg som skal erstatte dagens veg mellom ungdomsskolen og barneskolen, som et første byggetrinn. Det innebærer store investeringer, som kommunen vil ha finansiert gjennom et infrastrukturfond der utbyggerne og dermed (i siste instans) boligbyggerne betaler en stor del av regningen.
I praksis skal det gjennomføres ved at grunneierne i området tilslutter seg fondet gjennom en tinglyst heftelse på de utbyggingsaktuelle eiendommene, som forplikter en viss innbetaling til fondet når eiendommen er klar til utbygging. Det har grunneierne til nå vært lite interessert i. De mener det er urimelig at de må betale bidrag til fylkeskommunale tiltak som ny fylkesveg, og har også gitt uttrykk for at kommunen bør bidra med midler inn i fondet da fondstiltakene gjelder offentlige infrastrukturtiltak.
Vil dele på regningen
Ifølge rådgiver Sigve Laugsand har man nå kommet grunneierne mer i møte ved å bli mer konkrete på hva kommunen kan bidra med i fondet.
- Vi jobber med en deling av kostnadene mellom grunneierne, kommunen og fylkeskommunen. Går det gjennom vil det gi en betydelig lettelse i kostnadene for grunneierne eller utbyggerne, sier Laugsand.
I formannskapet forrige uke la saksbehandler Jeanett Dalen fram et nytt forslag til politikerne, der de åpner for at ikke absolutt alle grunneierne tilslutter seg fondet før man kan starte utbygging.
- Vi åpner for en skjønnsmessig vurdering, der vi legger opp til at kommunestyret vurderer når vi har tilstrekkelig sikkerhet for å gå videre, sa Dalen i sin orientering.
Ikke i mål med fylket
Samtidig ble det fra rådmannens side pekt på usikkerheten rundt hvorvidt fylkeskommunen kommer til å bidra med penger til ny fylkesveg i fondet.
- Vi har hatt flere møter med fylkeskommunen, og så langt har vi ikke en løsning på dette. Målet vårt er at fylkeskommunen skal betale sin fylkesveg. De pengene og den kontrakten har vi ikke på plass ennå, orienterte rådgiver Sigve Laugsand.
Kostnaden for alle fondstiltakene er nå estimert til 248 millioner kroner, inkludert moms. De fylkeskommunale tiltakene, som innebærer omlegging av fylkesveg 773 med rundkjøring og opprusting av fylkesveg 776 er estimert til å utgjøre 43 millioner eksklusiv merverdiavgift for første byggetrinn og 53 millioner eksklusiv merverdiavgift for andre byggetrinn.
Stor vegeier, liten pengepung
«Det blir i første trinn nødvendig å flytte fylkesveg 773 rundt skoleområdet før det kan igangsettes bygging på størstedelen av utbyggingsområdene. Det vil være mulig å foreta en delvis omlegging av fylkesveg 773 i første omgang, hvor man starter med ny vei ovenfor Hammer Henger og fullfører ny trasé derfra», skriver rådmannen i sitt saksframlegg til politikerne. Varaordfører Asbjørn Leraand viste i møtet til at Trøndelag som nytt sammenslått fylke blir «en av landets store vegeiere med en liten pengepung», og at det er gitt signaler om at fylket må vise tilbakeholdenhet med å innføre nye vegprosjekter i overgangen til det nye fylket.
Rådmann Jan-Yngvar Kiel svarte på dette med å si at det må finnes en politisk løsning for vegbyggingen.
- Det er derfor jeg sier at dette må finne en politisk løsning på lang sikt. Vi ser ingen kvikk-fiks, men vi ser heller ingen alternative måter å arbeide på for å få det til, sa Kiel.
