Mange følger spent med hva Norsk kylling bestemmer seg for når de skal flytte fra dagens lokaler på Støren. Med 350 ansatte er det en attraktiv bedrift, selv om antallet antakelig vil bli noe redusert i en ny og modernisert fabrikk.
Tre alternativer
Avgjørelsen om lokalisering har vært utsatt flere ganger. Det skjedde også da saken sto på styrets sakliste i februar.
Da ble det besluttet at den nye fabrikken skal stå klar tidlig i 2020, mens man tidligere hadde som mål å komme i gang på nytt sted i 2019.
Norsk kylling startet prosessen bredt, og vurderte opp mot 20 tomter. Disse var fordelt på sju, åtte kommuner, alle i Trøndelag.
Nå gjenstår tre alternativer: Midtre Gauldal, Malvik og Orkdal.
Avhenger av prosessen
Kjell Stokbakken, som er Norsk kyllings administrerende direktør, sier til ST at man ennå ikke vet når selve beslutningen om tomtevalg vil bli tatt.
- Vi ønsker å avklare dette så fort som mulig, men det avhenger av kommunale prosesser, og av hvor fort vi får svar på våre tre hovedanliggender: tid, risiko og kostnad, sier Stokbakken som opplyser om at neste styremøte er 1. juni.
- Er det sannsynlig at det kommer en beslutning der?
- Beslutningen kommer når vi har godt nok beslutningsunderlag. Det er ønskelig med en raskest mulig prosess på dette, men samtidig krever en så viktig beslutning grundighet i beslutningsprosessen, sier Stokbakken.
- Hvor mye skal investeres i ny fabrikk?
- Dette tallet er ikke ferdig beregnet, og jeg ønsker derfor ikke å spekulere offentlig rundt dette.
Alle er innenfor
Hva er det som skjuler seg bak de tre ordene som Norsk kylling nærmest har gjort til sitt mantra; tid, kostnad og risiko?
Kjell Stokbakken utdyper noe av det som er viktig for dem:
- Beliggenhet i forhold til våre leverandører, er svært viktig. Vi får levert kylling fra et stort område; fra Namdalseid i nord til Alvdal i sør. Fabrikken må derfor ligge innenfor en viss radius, med tanke på transportavstand, dyrevelferd og logistikk. Vi kan ikke for langt sør eller for langt nord, sier Stokbakken og legger til at alle de tre tomtealternativene ligger innenfor denne radiusen.
Restverdi
- Gjør dere vurderinger rundt fabrikklokalenes restverdi; i og med at det er snakk om store investeringer, tar dere da med i betraktninga hvor dere kan få mest igjen for eiendommen dersom driften av én eller annen grunn opphører?
- Ja, restverdi på tomt og bygg er relevante elementer å ta med i en slik vurdering, forteller direktøren.
Mange vogntog
Infrastruktur er et annet sentralt tema som blir nøye gjennomgått hos Norsk kylling. Det handler om vei, vann, avløp og strøm.
- Veinettet må kunne håndtere den transporten vi har. Vi snakker om ti - tolv vogntog per dag, ut og inn av fabrikken. Med det nye anlegget på plass, vil det bli enda flere, sier Stokbakken.
Tomta på Malvik ligger på Sveberg, nær E6. Tomta i Orkdal ligger rett ved E39 og nært Trondheim havn, mens Midtre Gauldals tomt krever at det bygges rundt sju kilometer med vei.
- Orkdal og Malvik stiller best når det gjelder vei, men ingen ligger så langt unna at det blir utslagsgivende i seg selv. Veistandard og stigningsgrad kan også få betydning.
- Har det noen betydning at tomta i Orkdal ligger nær ei stor havn?
- Det har ikke vært noe tema i utgangspunktet, men det er ingen ulempe. Det kan bli et pre i framtida.
Storforbruker av vann
Vann er et nøkkelord når det gjelder Norsk kylling. Fabrikken trenger tilgang på vann - svært mye vann.
- Vann er veldig viktig. Vi må ha garantier for vannmengde, og for at vi får rent, trygt vann. Dette handler om matproduksjon. Vi bruker masse vann i prosessene, og vi bruker et helt skift til å vaske hele fabrikken; maskiner, utstyr og bygg, forteller Stokbakken.
Alt dette vannet skal også ut igjen.
- Vi renser vannet, så det er helt rent vann som kommer ut. Vi skal ha et enda bedre renseanlegg i den nye fabrikken, og vi vil gjenbruke så mye vann og varme som mulig. Norsk kylling har nemlig som mål å være best på miljø.
Ifølge Stokbakken er ting på plass når det gjelder vann og avløp i Orkdal og Midtre Gauldal.
- Her har Malvik en jobb å gjøre for å finne ei god løsning.
Fornybar energi
I dag er det et helt annet miljøfokus hos Norsk kylling enn det var før Reitan-gruppen kjøpte bedriften. Dette fokuset gjennomsyrer alt. Også energibruken.
- Vi bruker mye strøm, men har hatt fokus på å gå over fra fossile energikilder som diesel og olje til ren, fornybar energi. Dette handler om miljøansvaret vårt. Vi kommer derfor til å bruke mindre strøm på den nye fabrikken, men vi vil uansett ha behov for mye strøm, sier direktøren som mener at alle de tre kommunene leverer godt nok når det gjelder strøm.
Minst på Malvik
Tidligere hadde Malvik og Midtre Gauldal et lite forsprang på Orkdal når det gjaldt tidsperspektivet på reguleringsarbeidet.
- Nå ser det ut til at tidslinja på de tre er relativt lik. Det er ingen av de tre som har et klart pre, sier Stokbakken.
Tomtestørrelse og fasong er et annet moment som vektlegges sterkt.
- Vi er opptatt av tomtas størrelse og fasong; at den er fleksibel slik at man på sikt har mulighet til å utvide. Vi gikk ut med at vi ønsket omlag 150 mål, sier han.
Her er det Malvik som har den minste tomta.
- Den er på mellom 90 og 100 mål, mens Orkdal og Midtre Gauldal har tomter som er større.
Eiendomsskatt
Dersom Norsk kylling velger å bygge sin nye fabrikk i Midtre Gauldal, må Reitan-gruppen betale et sjusifret beløp i eiendomsskatt. Det samme er tilfellet i Malvik.
I Orkdal er det per i dag ikke eiendomsskatt, verken for private eller næringslivet.
- Er dette noe dere tillegger betydning?
- Ja, det er klart at vi legger alle slike betraktninger inn i en kostnadsanalyse for framtidig drift.
Velvillig kommune
Orkdal har i flere tiår vært kjent for å være svært næringsvennlig, og har profilert seg som fylkets industrikommune nummer én. Kommunen har vært veldig framoverlent i forhold til Norsk kylling.
Det samme har vært tilfellet når det gjelder Midtre Gauldal. Norsk kyllings vertskommune har lagt ned et stort arbeid for å beholde hjørnesteinsbedriften.
Malvik har kanskje ikke vært like på hugget som sine to «konkurrenter». I et oppslag i Trønderbladet i fjor høst uttalte Malviks varaordfører Ole Herman Sveian at kommunen var lite engasjert for å få bedriften til å flytte dit.
Kjell Stokbakken sier at kommunens innstilling og samarbeidsvilje har mye å si for dem.
- Det er veldig viktig. Vi skal ha et langsiktig samarbeid med den kommunen vi velger. Så det er viktig for oss å komme til en profesjonell industrikommune; til et sted der vi er ønsket.