Onsdag kveld 31. oktober forventer utkledde barn å få sine godteriposer fylt opp ved hjelp av ordene «knask eller knep».
Dette er uttrykket som utkledde barn bruker for å samle inn godteri under halloween. I dag er skikken utbredt i Norge, men det var først rundt år 2000 at den ifølge VG slo ordentlig rot her i landet, da etter å ha blitt importert fra USA.
Røttene til feiringen strekker seg over 2000 år tilbake i tid. Den har sitt opphav i flere forskjellige religioner og skikker, men man anser den keltiske høsttakkefeiringen for å være den mest innflytelsesrike.
Spøkelsene returnerte
For den 31. oktober feiret det keltiske folket, bosatt på de britiske øyer og i Nord-Frankrike, overgangen til et nytt år.
Dette var natten da spøkelsene returnerte til jorden for å skape bråk og ødelegge avlingen, og bøndene tente store bål for å skremme bort de onde åndene. Denne natten ferdet de døde på jorden i følge med nisser, alver og annet skrømt.
For ikke å bli gjenkjent av spøkelsene, tok irene på seg masker da de forlot husene sine, og slik kan tradisjonen med å kle seg ut ha oppstått.
Godteriopphavet
Samtidig skal man ha samlet inn mat til høsttakkefesten og ha gått fra dør til dør for å spørre etter brensel. Av dette kan godteriutdelingen ha sitt opprinnelige opphav fra, skriver VG.
Mot slutten av 1800-tallet ble feiringen modifisert til slik vi kjenner den i dag, men på 1930-tallet møtte den igjen motstand, da det i USA ble drevet kampanjer mot feiringen.
Ufarliggjort
Mødre fikk imidlertid ufarliggjort skikken ved å rette den mot de yngste barna og invitere de utkledde inn i huset for godteri.
Slik ble halloween til den tradisjonen vi kjenner i dag, og etter hvert fant feiringen veien tilbake over Atlanterhavet med kommersielle krefter, og til Norge på 2000-tallet. I dag er skikken utbredt, og feires blant barna med et ordentlig «knask eller knep».