I disse dager legges siste hånd på verket med å få laget og satt opp informasjonsskilt om Orkla sin historie fra Forve bru ned til Orkdalsfjorden. Dette som et resultat av at Orkanger Aktivum valgte Orkla som tema for årets Orkangerdager.

Liv eller død

- Orkla er langt viktigere enn de fleste tror, og den har en spennende historie, forteller Knut Even Wormdal som har vært primus motor for de årlige Orkangerdagene siden 2000.

Der Orkla snor seg gjennom dalen som en skimrende sølvtråd, er det lett å ta den som en selvfølge. Jo da, vi vet at den har vært, og fortsatt er, ei viktig lakseelv. Men den har betydd så mye mer, for veldig mange gjennom hundrevis av år.

Den har vært ei viktig ferdselsåre for folk. Den har betydd liv eller død i sine ville herjinger gjennom tidene, der den har rasert hus og eiendommer. Og i langt større grad enn vi aner, har den avgjort hvordan hele dalføret og Orkdal ser ut i dag.

Forteller historia

Denne historia er det ildsjelene bak Orkangerdagene 2017 vil synliggjøre blant annet med seks oppslagstavler langs elva fra Forve bru til elva munner ut i Orkdalsfjorden. Denne historia vil de også fortelle når de lørdag 17. juni, i samarbeid med Fannrem Vel og Evjensgrenda velforening, inviterer til en guidet turmarsj langs elva fra Forve til utløpet i fjorden.

Slik kan de bidra til at en viktig del av lokalhistoria får leve videre hos kommende generasjoner.

Det er også mange dyktige amatørfotografer som har Orkla som sitt yndlingsmotiv. Under Orkangerdagene er det fotoutstilling både på Amfi og ved Oti-senteret med blinkskudd fra Orkla slik vi ser den i dag, både i vinter- og sommerskrud.

Pokerslag

Vi følger elvas historia, på godt og vondt, og starter ved Forve bru hvor den første brua over elva, ble bygd i 1865. Før det var dette den viktigste ferjeplassen i Orkdal. Den lå i området brua senere ble bygd, men skiftet plass alt ettersom elva endret leiet.

For elva fant seg stadig nye veier. I 1590 ble gårdstunet Gylpestad ved Skåggåberget, der Forve bru ligger nå, tatt av flom.

Restene etter den gamle brua kan vi fortsatt se, like ved den nye brua som ble bygd i 1939. De som vokste opp på den tida, kunne fortelle at brua egnet seg ypperlig som ly for regnet, men også at det under brua foregikk kortspill og mangt et hardt pokerslag.

Lakseturisme

Fiske i Orkla var viktig, da som nå. Før ble det fisket med kastenot, ruser og teiner, mens det nå er kun stangfiske som gjelder. De første fisketuristene, engelskmennene, kom på midten av 1800-tallet. På slutten av 1800-tallet var Thams en viktig mann for Orkla med oppkjøp og eksport av laks.Utover 1900-tallet kom menige orkdalinger og andre turister fra hele Norge til Orkla for å nyte godt av det strålende laksefisket.

Elva et hinder

Vi beveger oss nedover elva til Volden der vi ser spor etter storflommen i 1967. Elveforbygningene her viser at elva har senket seg mye. Også her var det en ferjeplass som ble brukt av folk fra Ustjåren og Gangåsvatnet. Mange ganger var det ikke uten fare at folk tok seg over elva som ofte var både stor og stri. Historia forteller om folket på gården Volden som ventet gjester. Men ferjemannen ville ikke frakte gjestene, da han mente elva var for stor til å ta seg over. Bonden på Volden svømte da over elva og rodde gjestene over til gården for så å ro over igjen og svømme tilbake. Om elva var aldri så mye til hinder, så visste bonden på Volden råd. På samme gård var det også en egen gravplass hvor de gravla folk midlertidig når det var for farlig å krysse elva.

Travløp på isen

I lys av at Orkdal travklubb er landets eldste travklubb, hører det med til Orklas historie at det første kjente travløpet i Orkdal, skjedde nettopp på elveisen i 1873, på en ca. 1 km rettstrekning fra Forve bru med målgang i Vollahølen. Det blir sagt at det aldri har vært så mye folk verken før eller siden på Volden.

Yndet badeplass

Vi er kommet til Evjenskastet hvor folket på gården Groven, et bygselbruk under Evjen gård, har brukt elva i fem generasjoner til notfiske. Det som i dag kalles Laksøra og Beitøra, var beiteområder for husdyra på gården.

Selv om det ikke var noe offisielt ferjested her, ble det også her praktisert ferjing av både folk, fe og varer.

Ellers var Johølen, en fiskehøl ved berget, en yndet badeplass for folk i Gjølmesligrenda fra 1880-åra og langt inn i moderne tid.

«Største tausa»

Om elva pryder dalen som et smykke, har hun til tider vært en stor trussel for folk i dalen. Dette har blant annet gitt henne tilnavnet «den største tausa» i dalen i den forstand at det er hun som har tatt mest jord av alle.

Verst var det i 1789 da «Storofsen» herjet. Det var den verste flomkatastrofen i nyere norsk historie, som startet med et formidabelt uvær på Østlandet 21. juli og spredte seg nordover til Trøndelag og rammet den sørlige delen av Sør-Trøndelag 24. juli. Etter denne fryktelig hendelsen ble det tatt grep for å sikre elvebredden med stein fra Evjensbekken opp til Follobekken.

Lykkens portal

Der Gjølme bru er nå, var det også ferjeplass der folk, dyr og varer ble fraktet over av to ferjemenn. Det sies at ferjemannen ble tilkalt ved å bli huiet på en gang. Da kom han ruslende.

I 1919 ble det snakk om å erstatte ferjemannen med ei bru. Men på grunn av økonomisk dårlige tider, kom det ikke bru før i 1935. Da ble Gjølme bru hovedforbindelsa over til Bårdshaug.Men brua var så smal at det måtte spesiallages en smalere buss for å komme over brua.

I 2007 ble Gjølme bru pusset opp og gjenåpnet. I dag er den et yndet fotoobjekt og et aldri så lite monument i Orkdal. Mangt et brudepar har valgt å la seg fotografere på Gjølme bru, i håp om at den kanskje kan fungere som en lykkens portal.

Hærverk

Vi er kommet til sandørene og de mange sideelvene rett utenfor den gamle sponplaten. Furumoen som er elveløpet nærmest Råbygda, var en populær badeplass med mosedekt bunn og store furutrær og einer. Badeplassen var som en dyp, stilleflytende kjele, og her ble det arrangert både svømmestevner, speiderleirer i tillegg til at skolene brukte området. Orkanger Vel opparbeidet plassen til en perle av et badested med gjerder, ildsted, bord og benker. Dette var nok en gang et eksempel på en durabelig dugnadsinnsats. Men i 1962 ga de frivillige opp på grunn av gjentatte tilfeller av hærverk. Pøbler var det også den gangen.

Badeplassen på Furumoen opphørte ellers på grunn av kanaliseringa av Orkla og opparbeidelsa av industriområdet på Grønøra. Grønørabrua, som ble bygd mellom Furumoen til Grønøra, raste sammen bare tre dager etter at den ble åpnet i mai 1975 for så å bli bygd opp igjen umiddelbart på samme sted.

Raserte hus og eiendommer

Vi er kommet til veis ende ved utløpet i Orkdalsfjorden. Dette området er sterkt preget av Storofsen som laget nye elveleier og raserte hus og eiendommer som tidligere lå ved fjorden. Husene ble flyttet lenger opp i terrenget til det som vi da kaller Nerøra.

Også her var det rikt fiske med gode vald, som Nervikskastet og Hovskastet, som var avhengige av flo og fjære. Her rapporteres det om fangst på 33 laks på 1930-tallet der den største laksen veide 32 kilo.

Industri

Men elvedeltaet ved Orklas utløp hadde andre verdier. Deltaet som var ett av Nord-Europas største med våtmarksområder og et rikt fugleliv, ble på 1970-tallet utviklet til et havn – og industriområde, Grønøra Industripark.

Orkanger Vel kjempet en lang kamp for å bevare det gamle elveløpet og hindre at det ble fylt igjen. De lyktes delvis da deler av elveløpet ble beholdt og i dag utgjør det populære friområdet Gammelosen som er til stor glede for innbyggerne. I tillegg nyter kommunen og innbyggerne godt av det industrieventyret som ble utviklet ved Orklas utløp.

Kilde: Fannrem Vel, Evjensgrenda velforening, Orkanger Aktivum