Like før jul i 2015 gikk det et ras på fylkesvei 709 mellom Eggkleiva og Venn i Skaun. Raset gikk i en loddrett skrent fra eiendommen til Katrine Brun og ned på fylkesveien. Massene ble liggende delvis ute i veibanen, og lenge var veien innsnevret med ei plastkjegle som Statens vegvesen satte opp. I etterkant av raset lovte veivesenet å få ryddet opp og sikret skrenten, som ligger kloss inntil veien, mot nye ras i løpet av sommeren i fjor.
skjedde aldri, da veivesenet ikke klarte å bestemme seg for hvilke tiltak de skulle sette i verk for å rassikre området. Og før jul i fjor gikk et nytt ras på akkurat samme stedet. Et sikringsgjerde som var satt opp, henger nå i løse lufta. Nok en gang lovte Statens vegvesen at stedet skulle sikres raskt, men at man trengte noe tid for å finne ut hvilken løsning man skulle velge. ST fikk i vinter opplyst at man sto overfor to alternativer. Enten løse ut boligen til Katrine Brun og så rassikre skrenten, eller gjennomføre avbøtende tiltak som ville sikre mot nye ras og dermed gjøre det trygt for beboeren på platået foran rasskanten. Så sent som 23. mai i år uttalte veisjef i Sør-Trøndelag, Eva Solvi, at det kun gjensto å få gjennomført geologiske undersøkelser før man kunne konkludere rundt tiltak.
I dagens avis blir det meste snudd på hodet igjen når veisjefen går ut og sår tvil om det faktisk er Statens vegvesen som har ansvaret for å sikre rasstedet. Hun antyder at det ikke trenger å være veien som er årsak til raset, og at det derfor kan være grunneier Katrine Bruun som er ansvarlig. Solvi har derfor bedt om en juridisk betraktning for å finne ut hvem som er ansvarlig. Skaunordfører Jon P. Husby sier i dagens avis at han synes det er håpløst at den lille mann og kvinne skal bli utsatt for slik behandling. Og den lille kvinne her er Katrine Bruun. Husby mener det ikke er tvil om hvor ansvaret ligger, og peker på Statens vegvesen. Og det har Husby helt rett i. For det første er det helt håpløst at det skal gå over halvannet år før veivesenet satter ansvarsforholdene på dagsorden. Det burde ha vært avklart bare dager etter det første raset.
Og det bør ikke være tvil om ansvarsforholdene. Statens veivesen har nemlig for flere år siden rassikret skrenten gjennom halve svingen forbi tomta, og med det erkjent ansvar. Derfor er det en åpenbar logisk brist i at veivesenet eventuelt ikke skal ha ansvaret langs veien gjennom resten av svingen. «Papirfolket» hos veivesenet bør ta seg en tur ut og se rasstedet med egne øyne. For da vil tåka lette!