15. juli i år, i avisas faste spalte Tilbakeblikk, var det en liten omtale av en ti år gamle reportasje. Den handlet om den da 17 år gamle togentusiasten Halvard Hovtun fra Børsa, som fortalte om sin lidenskapelige interesse for tog.
Noen dager senere kom det en e-post til redaksjonen. Der sto det:
«Jeg viser til lørdag 15.07 og tilbakeblikk 10 år. Hekta på tog. Kanskje vil han en dag ha arbeidsplassen sin bak spakene på et lokomotiv? Avisa stiller spørsmålet og svaret er ja. Halvard har vært ansatt som lokfører i NSB Oslo og 1. mars ble han ansatt i NSB Trondheim og bor der. Han er lidenskapelig interessert i jobben sin. Han fikk arbeide 1 uke på Sommertoget, og han var lokfører fra Vikhamar til Støren 5. juli. I fritida si reiser han mye med tog. Mange land i Europa har han besøkt, og han er veldig glad i Balkan. I fjor høst reiste han med den mongolsk-sibirske jernbane. Når han kommer heim, er det modelljernbanen som opptar tida hans. Han liker å fotografere og dokumentere opplevelser. Hilsen fra Anne Kristine Bakken Hovtun, mor til jernbaneentusiasten.»
Systematiker
For ti år siden fortalte Halvard om toginteressen som hadde sitt utspring i at familien hadde hytte i Soknedal, like ved Dovrebanen. Fra før han kunne gå ble han fascinert av de store, voldsomme togene som skulle langt av sted på en vei av stål. Han fortalte om modelljernbanen hjemme i kjellerstua, som var et far og sønn-prosjekt. I et bildearkiv hadde han systematisert fotografier av samtlige 22 EL18-lokomotiv som gikk på norske skinner, og hadde selvsagt en imponerende samling av nummererte modell-lokomotiv.
Simulator
På gutterommet hadde han hyller med litteratur om jernbaner og tog, og mor fortalte at han brukte uendelig mange timer foran PC-en med togsimulator. Gutten fortalte også at det hendte han syklet fra Børsa til Melhus for å se tog, og når familien var på ferie var det ofte innlagt et besøk til en museumsjernbane eller en togstasjon. Kort sagt – mye av tilværelsen dreide seg om tog.
Ble lokfører
I reportasjen for ti år siden fortalte han at drømmen var å bli lokfører. I dag jobber Halvard Hovtun som lokfører i NSB. Interessen for tog og jernbane forsvant nemlig ikke. Tvert imot.
- Nei da. Etter at jeg var utplassert hos NSB i arbeidsuka, og etter hvert fikk en del kamerater med samme interesse var i grunnen yrkeskarrieren staket ut, forteller Halvard.
Lokføreren, som var ferdig utdannet i 2013, var svært bevisst på at han kanskje kunne bli skuffet over yrkesvalget når guttehobbyen skulle materialiseres i form av en jobb.
- Muligheten for å bli skuffet var jo selvsagt til stede, men jeg har ikke angret en dag. Jobben er variert, både i forhold til oppgaver som skal løses og utfordringer som vær og føreforhold kan skape for tog, sier lokføreren fra Børsa.
Store krefter
Lokførere i NSB kjører tog på ulike strekninger, og alt fra løvfall, snøfall og solslyng på skinnene gjør at togene må kjøres ulikt, og spesielt igangsettingsprosessen varierer med årstid og føre.
- Husk også at et tog i ordinær fart trenger over 1, 6 kilometer fra det bremser til toget har stanset, sier Halvard, som legger til at et godstog kan veie mellom 400 til 500 tonn.
Mange tror nok at lokføreren bare sitter i førerhuset, men det er ikke tilfelle.
- Vi kommer ofte i kontakt med kundene. Selv om det er konduktørene som har kontakt med passasjerene i vognene, er det ofte lokførerens oppgave å informere over høyttaleranlegget. Jeg prøver også så ofte jeg kan å ta en tur ut på plattformen og snakke med folk, og hjelpe dem med reisegods.
Tøff eksamen
På eksamen fikk Halvard virkelig prøvd seg. Med kjørelærer og sensor ombord skulle han føre et 500 meter langt godstog over Dovre. Der var det uvær og trøbbel for toget. Nødbremsen ble slått på, og situasjonen måtte avklares. Det viste seg at bremsene var frosset fast til hjulene, og det var ikke annen råd enn å ta fram spett og hakke løs is fra hjulsettene.
- Vi holdt vel på en times tid i uværet, men jeg tror nok de var fornøyd med innsatsen. Eksamen ble i hvert fall bestått, ler Halvard.
Fortsatt lokal
Hjemme i Børsa er fortsatt modelljernbanen intakt i kjelleren, og noen småinvesteringer i form av togmateriell gjøres stadig, selv om han nå er bosatt i Trondheim.
- Jeg mistenker imidlertid at faren min tilbringer en del tid i kjelleren, smiler han. Det er alltid noe å forbedre når man har modelljernbane.
På lørdag skal han være lokførerassistent når Thamshavnbanens venner arrangerer såkalt stordriftsdag.
- Det er en flott jernbane, og det er artig å få praktisere med gammelt materiell, sier han, og legger til at han bruker store deler av sommerferien til å være frivillig på andre museumsjernbaner landet over.
Sommertoget
- Jeg er medlem av foreningen Norsk Jernbaneklubb, som både restaurerer og sørger for at turister kan få sitte på i sommermånedene.
Halvard var også med da NRKs Sommertog passerte gjennom Trøndelag tidligere i sommer.
- Det var spennende og veldig artig at så mye folk kom på stedene vi besøkte. Jeg må si det har vært et av karrierens høydepunkt så langt, sier Halvard, som var lokfører mellom Hommelvik og Støren.
Han mener jernbanen er i medvind for tida og sier at skinnegående transport har et uforløst potensial både innenfor gods- og persontrafikken i Norge. Den fortsatt unge entusiasten er imidlertid ikke bare opptatt av norsk jernbane. Interessen for tog i utlandet, og kanskje spesielt for land som fortsatt driver på mer tradisjonell måte, fascinerer den utflyttede børsværingen.
Nostalgi og kunnskap
- Jeg ser gjerne østover hvor de har både togmateriell og yrkesgrupper knyttet til jernbanedrift som vi ikke har lengre. Jeg føler meg svært trygg på reise i Øst-Europa hvor vognvisitører fortsatt slår på hjulene og konduktørene lukker dørene manuelt. Det er ikke for å si noe galt om moderne jernbanedrift slik vi har det i Norge, men generelt har jeg tro på et samfunn hvor folk passer på seg selv framfor å lage sikkerhetssystemer og ordninger som gjør at folk slutter å tenke selv.
Halvards foreløpige favorittstrekning er jernbanen som går fra Serbias hovedstad Beograd til kystbyen Bar i Montenegro.
- En spektakulær strekning i et fantastisk landskap, med høye bruer over dype kløfter. Virkelig en tur mange kan ha glede av, fastslår han.
Over snittet
Han har også tatt den transsibirske jernbane, som går tvers over Russland fra Moskva i vest, gjennom Sibir til Vladivostok i øst, sammen med en kamerat. Og flere turer skal det bli.
- Jeg har lyst til å reise til Bosnia og utforske togstrekningen rundt gruvebyen Tuzla, sier Halvard, som benytter friperioder i turnusen til slike reiser.
En lokfører har ikke en ni til fire jobb, og det passer togentusiasten godt.
- Min arbeidsdag begynner like gjerne 05.23 som 19.43, sier Halvard Hovtun, som innrømmer at han nok ikke representerer gjennomsnittet i sin yrkesgruppe når det gjelder interesse for tog.
- Noen tenker nok ikke mer på tog når arbeidsdagen er over. Sånn er ikke jeg.