Da Trond Ivar Røstum holdt på med noe monteringsarbeid bak på traktoren her en kveld, ble han ikke lite overrasket da han snudde seg.
– Rett bak meg satt en rev og kikket på meg med store øyne. Den var ikke redd i hele tatt. Jeg gikk inn for å hente ei kjøttkake, og da jeg kom ut igjen satt den tålmodig og ventet. Jeg bøyde meg ned, og etter noen sekunder kom den bort til meg og spiste fra handa mi. Og da jeg skulle gå inn for å hente mer, ville den være med inn i stua. Jeg måtte stenge for slik at den ikke smatt inn gjennom ytterdøra da jeg gikk inn, forteller 17- åringen fra Jåren i Skaun.
Røstum synes det er artig å ha tamrever gående i nabolaget. Ja, rever i flertallsform. Det skal nemlig være ei mor med tre hvalper som holder til i Morken-grenda på Jåren i Skaun. Røstum forteller at en nabo observerte at reven satt sammen med katta på gården og spiste kattemat som var satt ut. Men det virker ikke bare som reven(e) bare er interessert i mat, selskap virker å være like viktig.
– Pappa har hatt besøk flere ganger. Blant annet fikk han god hjelp av reven da han holdt på å mekke bil i garasjen en kveld. Reven ruslet rundt i garasjen og fiklet med verktøyet, forteller Røstum.
En annen nabo fikk følge av reven da hun var ute og kjørte hest og vogn en kveld. Da fulgte reven med på tur, helt oppe i vogna. Og da vedkommende kjørte rundt i volter (sirkler, red. anm.) ute på et jorde, fant den like godt ut at det var mer økonomisk å legge seg ned midt i sirkelen og følge med derifra, i stedet for å gå rundt og rundt.
– Jeg håper virkelig ingen skyter disse revene. Jeg synes det er kjempetrivelig med dette selskapet, sier Røstum.
