Riksantikvaren har rangert kulturminnearbeidet i alle norske kommuner ut fra tall fra kommunenes rapportering i KOSTRA (Kommune-stat-rapportering hos Statistisk sentralbyrå). Rangeringen er sørgelig lesning for nesten alle kommunene i STs nedslagsfelt. Kun Rennebu utmerker seg med en god score på Riksantikvarens rangering. De oppnår fem av ni mulige poeng, basert på spørsmål om kompetanse, gode oversikter, planer og penger til kulturminner.
Ikke enig i plasseringen
Helt på bunnen med null poeng finner vi Snillfjord kommune, mens Orkdal, Meldal, Agdenes og Rindal får 1 poeng. Skaun får to poeng, mens Hemne skårer litt bedre med tre poeng.
Ordfører i Meldal, Are Hilstad, leder en kommune med kulturminner som kanskje sin viktigste merkevare. Han kjenner seg lite igjen i bunnplasseringen fra Riksantikvaren.
- Vi har mye kulturminner i Meldal, og vi er opptatt av dem. Vi har forankret dette både i kommuneplanens samfunnsdel og i arealdelen, og vi har fastslått strategier og løftet fram vårt arbeid med kulturminner, særlig i forbindelse med gruvedriften på Løkken. Så jeg stusser på at vi har fått bare ett poeng, sier Hilstad, som vil undersøke med rådmannen hvordan kommunen rapporterer inn slike opplysninger til KOSTRA.
Spleiser på historiker
Han tror imidlertid det vil forandre seg etter at Meldal, Orkdal og Skaun nylig inngikk samarbeid om kulturminneplanarbeid.
- Vi har også bevilget penger til en felles regionhistoriker som skal være tilsatt ved Orkla industrimuseum. Dette er et spleiselag mellom kommunene, Museene i Sør-Trøndelag og fylkeskommunen. Vi er dermed godt i gang med å innefra mye av det som vil gi poeng i en slik kåring.
Gir et dårlig bilde
Hilstad minner om at intensjonsavtalen for nye Orkland kommune slår fast ambisjoner for strategisk arbeid med kulturminner. Han trekker også fram kommunenes innsats for å få etablert Orkla industrimuseum.
- Både Meldal og Orkdal har vært veldig aktive bidragsytere til at Orkla industrimuseum eksisterer, som igjen har ført til at vi har fått fredning av jernbanen. Det er kanskje det mest levende og det viktigste og unike kulturminnet vi har i dalføret. Så konklusjonen min er at en slik rangering gir et ganske dårlig bilde av hvilke kommuner som jobber godt på feltet, sier Hilstad.
Dobbeltmoralsk
Han unnslår seg ikke for å komme med et spark tilbake til Riksantikvaren.
- Fra mitt ståsted som ordfører i Meldal oppleves det litt paradoksalt at Riksantikvaren skal gi kommunene karakter, når riksantikvaren og staten selv ikke tar ansvar. Jeg vet jo at museet på Løkken søker om midler fra Riksantikvaren til for eksempel ivaretakelse av Thamshavnbanen som Riksantikvaren har fredet. Foreløpig har det kommet svært lite derifra etter fredningen. Staten eier også blant annet noen sjakttårn i gruveområdet på Løkken, som bare står og forfaller uten at staten gjør noe med sine egne kulturminner. Da blir det litt dobbeltmoralsk å gi kommunene dårlig karakter på kulturminnevern, sier Hilstad.
Skal motivere kommunene
Hvert år rangerer Riksantikvaren norske kommuner ut fra tall fra kommunenes rapportering i KOSTRA. Et av målene med rangeringen er å motivere kommuner til å ta større ansvar for forvaltning av kulturminner. Spørsmålene som Riksantikvaren har brukt fra KOSTRA-rapporteringen er
• Har kommunen bevilget penger til kulturminner/kulturmiljøer? (1 poeng)
• Har kommunen knyttet til seg egen kulturminnefaglig kompetanse? (2 poeng)
• Har kommunen utarbeidet oversikt over verneverdige kulturminner/kulturmiljøer? (3 poeng)
• Er kulturminner og kulturmiljøer forankret i planer og fastsatt i juridisk bindende kommune(del) plan? (2 poeng, i planer eldre enn 2005: 1 poeng)
• Er det samme, eller økning, i antall dekar som er regulert til vern av kulturminner og kulturmiljøer per 31.12? (1 poeng)
ST-lands mange kulturminner