Knivkurs nummer to er akkurat avsluttet. Det første kurset som gikk i høst, var bare for damer mens det siste åpnet for alle.

Flotte kniver

Det er nesten fullt ved sløydbenkene i sløydsalen på Venn skole. Sju damer og én mann vil lære seg å lage kniver.

– Det er morsomt med et litt utradisjonelt kurs for bygdekvinnene. Jeg er vokst opp med far som har laga kniver i 26 år, så det var litt derfor jeg kom på ideen, smiler Eriksen Kvidal.

– Det er artig å delta på noe som ikke er typisk dameting. Jeg sitter mest med strikkepinnene til vanlig, men da jeg så bildene fra forrige knivkurs tenkte jeg «Oi! Klarer de å lage dem så fine. Det vil jeg være med på!», smiler Anita Belsås og viser frem sin flotte kniv og slire.

«Kniv-Ola»

Kvidals far, Jan Atle Eriksen, avholdt kurset sammen med Ola Rindal. Begge er medlemmer av knivklubben i Orkdal, som er en underklubb av Orkdal jeger- og fisk. Rindal er også kjent som «Kniv-Ola», og var den som viste teknikkene.

– Jeg holdt mitt første kurs i 1985, og etter det har jeg hatt flere tusen kursdeltakere, sier han og forteller om kurs både i nærområder og på oljeplattformer.

– Han Ola er flink til å lære bort, sier Reidun Henriette Moe mens hun trer tråden og begynner å sy slira til kniven.

Skikkelig håndverk

For i tillegg til å lage skaftet til knivbladet må kursdeltakerne sy sine egne slirer. Belsås får skryt fra lærermester Rindal.

– Hun syr som hun aldri har gjort annet, sier han.

Kurset startet med å spikke skaftet til kniven, det ga deltakerne en utfordring.

– Det er 30 prosent handlag og 70 prosent tålmod, sier lærermester Rindal.

– Skaftet var vanskelig ja, en må være tålmodig. Det var enklest å beise det, ler Moe.

Deltakerne måtte deretter lage en papirmal for hver enkelt kniv som de skar ut slireemne etter. Så ble sliren bløtlagt og tynnet ut på enkelte plasser, og hullene til sømmen ble stukket ut. Når den var ferdig sydd, forma og glatta ble den preget med mønster. Uka etter var sliren tørr og kunne farges.

Ivrige deltakere

– Det var flere mannfolk som skulle være med, men det passet ikke denne gangen, sier Anders Eidsli, som dermed ble den eneste mannlige eleven.

Det er Eidslis første knivkurs, men ikke det siste.

– Jeg har prøvd å melde meg på knivkurs før, men det har vært fullt. Jeg håper å kunne delta på flere kurs, for det har vært veldig lærerikt, sier han og forteller at han skal i vei å kjøpe utstyr for å lage kniver privat også.

– Det er en fin syssel i den mørke årstida, smiler Eidsli.

God stemning

Deltakerne fremhever den gode stemningen på kurset.

– Vi ville gjerne komme heim til han på dette kurset, men han hadde nok med ei kjerring, ler Evy Syrstad hjertelig, hun har vært deltaker på begge kursene.

«Kniv-Ola» forteller flere historier underveis i kurset, til stor fornøyelse for deltakerne.

– Ei dame fra øvre Singsaker – ja, for dere vet av de damene? spør han, og det bryter ut latter i sløydsalen.

– Hun spurte om kniven tålte vann. Hvis ikke hadde det vært mye råtten bjørk, humrer «Kniv-Ola».