Først og fremst fordi Hans Petter Nilsen er en ener som gjøgler, komiker, sceneakrobat og skuespiller.
Men også fordi Dario Fo sine tekster ikke er mindre enn geniale. Når de får en type skuespiller som Hans Petter Nilsen til å formidle dem videre, blir hvert eneste ord, hver eneste tanke og hver eneste mening understreket. Det gjør forestillinga med sine fire monologer til en meningsfylt, underholdende og morsom seanse som ikke et øyeblikk blir kjedelig. Den drives framover i høyt tempo der vi som publikum stadig venter på neste trekk og neste godbit.
I forestillinga møter vi gjøgleren som gjennom sin sylskarpe tunge bruker latteren som våpen. Men i alt det morsomme er det et klokkeklart budskap. Budskapet om maktherrenes misbruk av makt. Historien om klasseforskjeller og hvordan de som innehar posisjoner, utøver makt gjennom rang og posisjon. For det er ikke alltid gjennom penger det utøves makt, det er like mye gjennom det å skape forskjeller folk imellom. Dette budskapet blir formidlet ved hjelp av satire, humor og en sylskarp tunge som framprovoserer latter og medfølelse med den forfatteren taler på vegne av.
Alt dette fortelles gjennom fire ulike monologer som blir levende spilt som om det var flere titalls på scenen. I Gjøglerensfødsel får vi høre om hvordan gjøgleren fødsel fra å være en fattig bonde som mistet jorda si til godseieren. Budskapet i denne monologen er sterkere enn humoren, og sympatien for de svake kontra makta, er et faktum.
I Den blinde og krøplingentegnes forskjellene mellom en blind og en krøpling. Dette blir også en maktkamp som suverent spilles av Hans Petter Nilsen som i det ene sekundet er den blinde i all sin hjelpeløshet for i neste sekund å være krøplingen. Hele monologen er en kraftutfoldelse som ikke bare krever en enorm kondisjon, men like mye fokus og konsentrasjon. Ikke et øyeblikk mister skuespilleren grepet verken på den blinde, krøplingen eller publikum.
er den tredje av fire monologer. Jesus Kristus og hans fantastiske evner er tilbakevendende temaer i alle monologene. Her er gjøgleren så absolutt til stede som tilskuer når denne mannen Jesus gjør underverker med å forvandle vann til vin. Hele monologen blir en ellevill farse omkring alkoholens dilemma, for hvordan kan vin være djevelens verk når Jesus ga vin til mammaen sin? Igjen en halsbrekkende øvelse av Hans Petter Nilsen som tar i bruk alle muskler, kroppsdeler, evner og talent for å komme i mål med Dario Fos elegante og geniale tekster.
ILasarus oppvåkning opplever vi Jesus mest geniale trekk når Jesus vekker de døde til live. Her blir det folksomt når bare Hans Petter Nilsen spiller et titalls roller i høyt tempo der rollene skifter på brøkdelen av et sekund. Det sier seg selv at når Jesus vekker døde til live, så blir det show som resulterer i hard valuta. Slik det forløper seg i Theatercafeen de følgende ukene kan vi love tidenes show når gjøgleren med stor G, Hans Petter Nilsen, fyller lungene med luft, lar det stå til og fyller hele salongen med stort spill.
Audhild Øye
