Arne Braut om nye E39 - og livet etter politikken.
Avtalen han snakker om er fra 2010, da fylkeskommunene i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal ble enige om å forskuttere 100 millioner kroner for å framskynde utbygginga av nettopp parsellen Høgkjølen-Harangen.
Under to store paraplyer, sto fylkesvaraordfører Arne Braut i Sør-Trøndelag og fylkesordfører Olav Bratland i Møre og Romsdal da de undertegnet dokumentet som sikret forskuttering av penger og tidligere oppstart på prosjektet.
Uten en slik avtale ville åpningsdatoen slett ikke blitt 2. oktober 2015.
Dette var hans siste oppdrag
– Litt vanskelig å si, men vi snakker i alle fall om åpning flere år seinere, sier Arne Braut, som er avtroppende fylkesvaraordfører i Sør-Trøndelag.
Distriktenes mann
Han var sentral i saken om forskutteringa. På samme måte som han var det tidligere også i forbindelse med bygging av E39 gjennom Vinjefjorden. Spleiselag på tvers av fylkesgrensene til beste for fellesskapet har gitt tidligere oppstart i begge prosjektene.
– At to fylkeskommuner skulle forskuttere midler for en vei som staten skulle gi penger til over statsbudsjettet, er ganske spesielt fordi det binder opp staten til å komme med penger. Men vi fikk det til, sier den joviale oppdalingen, som i en årrekke har vært godt synlig, både i distriktet og i ST blant annet i forbindelse med store veiutbygginger.
Og han har ikke bare vært festtaleren og snorklipperen. Han har også vært mannen som har deltatt i forarbeidene og kjempet med politiske nebb og klør for distriktene – «der verdiskapinga skjer», som han ynder å si – og for at en skal kunne ferdes trygt, enten det er snakk om privatbiler eller næringstrafikk, noe E39-åpninga er et eksempel på.
Fugl flyttet vei
Fv 714, den såkalte Lakseveien gjennom Snillfjord, er i så måte et annet hjertebarn han har hatt mer enn en pekefinger med i. Og nettopp en episode fra Fv 714 er også noe av det han minnes aller mest som politiker – selv om hovedscenen for akkurat den akten var på Dolmøya.
Året var 2009, og alt var klappet og klart for å bygge en ny trasé for riksvei 714, som det het den gangen, gjennom Dolmsundet. Men så entret noen miljøvernere scenen med budskap om at det var påvist hubro i området. Oj!
Og hubroen er en mektig fugl – i dobbel betydning. Påvisningen av arten førte nemlig til at traseen måtte legges om. Noe som nødvendigvis tok tid. Det ble 2010, og også et skjæringspunkt for eierskap av norske veier. Fra 1. januar dette året, ble nemlig et stort antall riksveier til fylkesveier. Så også 714.
Se etter kjentfolk på E39-åpning
Verdensrekord
Og da regnestykket for ny trasé ble lagt fram, viste det seg at den ble 80 millioner kroner dyrere enn den opprinnelige. Hvem skulle betale? Jo, Sør-Trøndelag fylkeskommune.
«Nei», tenkte Arne Braut, og fikk full tenning i alt som heter rettferdighetsantenner. Kort fortalt ble det satt i gang et stort apparat for å få tidligere veieier staten til å ta regninga, og under en telefonkonferanse, der fylkestopper og Statens vegvesen satt i den ene enden i Trondheim, og politisk ledelse i samferdselsdepartementet satt i den andre enden i Oslo, fikk de til slutt trumfet gjennom at staten betalte.
Han har med andre vært med på å prissette en hubro til 80 millioner kroner, noe som udiskutabelt må være verdensrekord!
– Det ble en bedre veiløsning av det også, kommenterer han med et smil.
Sykehusoppgjøret
I kategorien politiske seiere, rangerer han også en sak om kompensasjon i forbindelse med statens overtakelse av sykehusene. Dette var i 2003.
– Jeg var vara for Morten Lund på Stortinget i en periode, og jeg møtte som medlem av finanskomiteen. Jeg var noe så fint som Senterpartiets finanspolitiske talsmann, sier Arne Braut med et smil.
Saken handlet om påstått underkompensasjon for sykehusene i Midt-Norge. «Gapet» var på 70 millioner kroner, og Arne Braut var mannen som frontet saken sammen med Magnhild Meltveit Kleppa.
– Ja, det var en stor politisk seier, der vi også fikk Stortinget til å instruere regjeringa – med Erna som kommunalminister – til å gi 70 millioner ekstra til ett konkret tiltak her i Sør-Trøndelag. Jeg legger ikke skjul på at det var en god følelse.
Ikke noe «bortheft»
Du trenger ikke å putte på Arne Braut den store mynten for at han starter snakketøyet om regional utvikling og fylkeskommunens rolle. Det er her han har hørt hjemme selv de siste åra. Og han blir enda mer ivrig hvis noen faller for fristelsen til å si at forvaltningsnivået fylkeskommunen er unødvendig bortheft i et fra før mer enn stort nok norsk byråkrati.
– Oppgaver som er viktig for små lokalsamfunn, som for eksempel veibygging, er avhengig av bidrag fra et regionpolitisk nivå som fylkeskommunen. Det er vi som i samspill med kommunene kan være pådrivere overfor myndighetene for å gjennomslag og penger for prosjekt som er viktig for lokalsamfunnene.
– Se for deg at det bygges en vei gjennom fem kommuner, og fem ordførere skal drive lobbyvirksomhet overfor høyere myndigheter. Det blir fort uoversiktlig, og ofte er det slik at ordførerne har nok å holde på med i sin egen kommune. Jeg tror at både folket og lokalpolitikerne ser viktigheten av en aktiv fylkeskommune med både kompetanse og mulighet til å se helheten. Andre eksempler på oppgaver som best løses på et slikt nivå, er kollektivtrafikk og videregående skoler.
Her åpnes nye E39
Samspill med andre
Arne Braut er blitt 64. Han skulle gi seg i politikken nå. Han hadde riktignok sagt ja til å stå på «ufarlig» plass langt nede på Oppdal Senterpartis valgliste. Men så ble han likevel valgt inn i kommunestyret.
Det er likevel fylkespolitikeren som er mest kjent for STs lesere.
– Jeg bestemte meg for å slutte etter endt periode da jeg ble innvalgt i 2011 – noe jeg selvsagt ikke sa til noen. Jeg kom til et punkt der jeg følte det var nok. Det er en tid for alt, selv om jeg føler at jeg fortsatt har noe å bidra med i samspill med masse andre folk. Det å skape noe sammen med, og for andre, er nok det som har gledet meg mest. Men siden jeg har vært forberedt, føler jeg ikke noe vemod ved å trekke meg tilbake.
Holder vel ord?
– Hva skal du finne på nå?
– Jeg har da motorsag hjemme! Nei da, jeg vet ikke, jeg er åpen for det meste. Jeg skal ha en tenkepause. Noe blir det nok, sier Arne Braut, og poengterer klart og tydelig at neste skritt i E39-prosjektet må være å fortsette fra Stormyra til Staurset.
– Men det må, ut fra sittende regjerings lovnader, uten forskuttering av midler. I neste statsbudsjett skal det ifølge regjeringa komme midler. Vi må da vel kunne stole på det, avslutter han litt spørrende.
Han ble første sjåfør på nye E39