6000 barn dør hver dag av for lite eller dårlig vann, ifølge FN. Det tilsvarer at 40 fly fulle med barn styrter daglig. Vanntanken gjør noe med denne ubegripelige virkeligheten.

– Dette er fjernt for oss, vi forstår det nok ikke, vi tror kanskje ikke på det en gang, sier Svein Waade, leder for i vannstyret, som organisasjonens øverste organ heter.

Det var i 2006 lokale ildsjeler i Hemne, med Waade i spissen, tok initiativet. De gikk motstrøms og snakket skeptikerne midt imot; alle de som sier det ikke nytter, de som sier at dette ikke er vår skyld og parerer med at det er jo så mye dårlig her vi bor også.

De kontaktet hjelpeorganisasjonen Care for å få hjelp til å finne egnede prosjekter, og dermed var starten på å gjøre det umulige mulig i gang.

«Det nytter»

Vanntanken har siden oppstarten passert 2 millioner kroner i innsamlede midler til prosjekt relatert til vann i Afrika.

«Hemne har gitt oss livet», sa folket i landsbyen i urfattige Mali da den første brønnen sto ferdig sommeren 2006. Her måtte barna droppe skolen for i stedet å måtte gå flere kilometer til fots hver dag for å hente vann fra reine vannkilder, slik at familien kunne overleve.

Det ble til slutt gravd 17 brønner i Mali – alt fra 8 til 45 meters dybde. Det kostet nærmere 1 million kroner, og rundt regnet 10 000 mennesker var sikret reint vann. Alt fra innsamlede midler fra Vanntanken.

En delegasjon fra Hemne knyttet til Vanntanken har for egen regning reist nedover og sett. Og fikk bekreftet at de hadde helt rett: Det nytter.

Borgerkrigen som startet i 2012 satte imidlertid en stopper for alt. Det var ikke lenger mulig å yte humanitær hjelp til et folk i nød.

25 000 pantekroner

Den vonde borgerkrigen vedvarte, samtidig som pengene fortsatt kom inn på kontoen til Vanntanken. Og etter hvert begynte vannstyret å stille seg spørsmålet: Hva gjør vi nå?

– Vi har ca 150 personer som har faste trekk på kontoen sin, og disse pengene overføres til Vanntankens konto med tanke på nye prosjekter. Vi har også fått mange store enkeltbeløp fra næringslivet, for ikke å snakke om bidrag fra andre lag, foreninger, skoleklasser og private. I tillegg har vi ei ordning der folk gir vekk pantelappene fra automater på butikkene, noe som også gir oss ca 25 000 kroner i året. Vi måtte gjøre noe, sier Svein Waade.

Skatval også med

Løsningen ble at Vanntanken kontaktet andre organisasjoner, og Plan Norge – en annen hjelpeorganisasjon – ble ny samarbeidspartner. Denne gangen ble det valgt et konkret prosjekt i Sierra Leone, et av de landene som ligger faretruende nær toppen når verdens fattigste land skal rangeres.

Prosjektet i distriktet Kailahun, var helt annerledes enn brønnboringa i Mali, og omfattet helt konkret følgende:

* Bygging av 20 håndpumpebrønner i 20 landsbyer

* Bedre håndvask- og toalettfasiliteter på 20 skoler

* Rehabilitering av 15 gamle brønner på 15 skoler

* Bygging av fem helt nye brønner på fem skoler

* Opplæring i vedlikehold på skoler og i landsbyer

* Testing og rensing av 40 gamle brønner

Tiltakene ville forbedre livet til over 100 000 personer, og hadde en kostnad på ca 2 millioner kroner (2014-tall). Dette skal Hemne og Skatval, som også har en «aktiv Vanntank», samle inn etter en fordelingsnøkkel på 80/20.

1. mars 2014 overførte Vanntanken over 650 000 kroner, ca en tredjedel, til prosjektet.

Ugunstig dollarkurs

Men: Omtrent samtidig med at pengene kom inn på konto, gikk Ebola-alarmen i Afrika. Sierra Leona var sammen med Liberia og Guinea rammet. Vanntanken måtte ta en ny «pause». For epidemien varte i to år, og over 11 300 mennesker døde, nesten 4000 av dem i Sierra Leone.

– Krig og sykdom er ting vi ikke rår over. Derfor har det vært stille rundt Vanntankens virksomhet de siste åra, forteller Svein Waade.

De tre landene er altså friskmeldt fra Ebola. Og Vanntanken skal selvsagt fullføre det de har startet. Ja, de har faktisk vært ganske så utålmodige.

– Denne uka overfører vi nye 245 000 kroner til prosjektet i Sierra Leone. Da har vi totalt bidratt med 900 000. Dette er penger som siden forrige overføring er kommet inn på kontoen, sier Waade.

Vanntanken har siden 2014 også gått seg på en annen snubletråd de ikke rår over; dollarkursen har utviklet seg på en måte som gjør at kostnaden for å gjennomføre prosjektet har økt fra 2 til 2,5 millioner kroner.

– Vi ser etter en partner som kan dekke inn økte kostnader som følge av kursendring sammen med Plan Norge. Vi jobber nå derfor mot å samle inn totalt 2 millioner sammen med Skatval, sier Waade.

Kr 10 i uka er

2,2 mill. pr år

Regnestykket for å oppnå 2 millioner er som følger:

* Hemne har bidratt med 900 000 kroner så langt.

* Skatval skal bidra med 400 000 kroner totalt.

* Sum: 1,3 millioner.

* Rest: 700 000 kroner, som Hemne skal samle inn de neste to årene, ut fra den lagte tidsplanen.

– Vi er forberedt på at vi kan bli nødt til å utvide denne fristen noe, sier Waade.

Men – som hele Vanntanken-konseptet er spunnet rundt – det er muligheter. Waade har laget et regnestykke som viser hvor lite som skal til for å oppnå store beløp.

– Dersom hver og én av Hemnes ca 4300 innbyggere gir ti kroner i uka, blir det 2,2 millioner kroner i året. Ti kroner i uka er penger jeg antar de fleste ikke en gang vil merke. Men det er altså et enormt beløp totalt som vil hjelpe mange som ikke har det like bra som oss, sier han.

Merker du det?

Dersom alt går som normalt nå, med de bidragsyterne som er forutsigbare og kjente fortsatt bidrar, vil det komme inn ca 150 000 kroner pr år de neste to åra. Med den utfordringa som prosjektet i Sierra Leone krever, skal altså dobbelt så mye pr år samles inn de neste to årene.

– Vi håper på en oppsving nå, som vi er i gang igjen etter en periode med passivitet. Vi håper flere kan sette av et umerkbart lite trekk på sin lønnskonto, for på den måten å være i stand til å fulle føre et prosjekt vi har tatt på oss, sier Svein Waade.

Kan ikke tillate

Han har også en ambisjon om at flere kommuner enn Hemne kan engasjere seg.

– Jeg vil utfordre ildsjeler i andre kommuner om å stifte Vanntanken der de bor. I dag har vi ei aktiv forening i Skatval, og vi hadde ei forening i Skaun som ble stiftet i 2009. Den er i dag ikke så aktiv lenger. Men målet er at flere etablerer sin Vanntanken-forening, sier Waade, og gjentar budskapet om at selv om absolutt alle ikke får nødvendig hjelp, så får noen det.

– Vi vet at ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen, og det handler om å tro på at det nytter. Vi har tro på at bygd til bygd fungerer bedre enn land til land – det blir for stort og uoversiktlig. Så en kommune, ei bygd, ei grend, en bydel... – vi tror på et slikt konsept. Vi tror på at det nytter, og vi tror på at det umulige er mulig. Vi kan ikke akseptere at mangel på vann eller dårlig vann «tillater» bildet på at 40 fly fulle med barn styrter daglig, sier Svein Waade.