Hun startet arbeidsdagen en og en halv time før åpningstiden, for hva gjør man ikke for at kundene skal få ferske kaker til kaffen?
Det var den første mars i år 2000 at Grete Forren tok over Mo Marked Spiseri. Hun var spent på om hun kunne snu den noe negative trenden Spiseriet hadde vært inne i. Tidligere var driften basert på mye innleid hjelp, men etter at Grete tok over, jobbet hun selv så mye hun orket.
Hver dag startet med baking av horn og rundstykker, og noe av det mest populære hun serverte, var «Amerikaneren». Et rundstykke fylt med diverse godsaker som ost og skinke. Wraps var en annen spesialitet som de besøkende kastet seg over.
– Det er morsomt å presentere retter som folket her i distriktet ikke har smakt før. Som regel tar det en del tid før kundene risikerer å prøve noe nytt, men både «Amerikaner» og wraps har slått an. Gledelig, sier Grete.
Og alt var selvlagd. Fra horn til kjøttkaker, fra rundstykker til lasagne. For ikke å snakke om kakene, som ble puttet i ovnen i hver ledige stund. Og om man hadde fått smaken på en av dem, var det bare å ta en telefon, og så kunne du bestille. Hun leverte alle kaketypene hun hadde i disken.
Hun hadde jobbet mange steder før Spiseriet, men aldri hadde hun trivdes så godt som der. Hun fikk gjøre det hun likte, og miljøet på senteret var topp. I så måte hjalp det nok også at antallet kaffegjester økte.
– Mo Marked Spiseri er en plass hvor folk kan komme for å ta en kopp kaffe og ha det sosialt. er det ønskelig med middag, kan jeg også garantere at det her får du ikke «mikrokjøttkake» med «mikroertestuing». Her er det ekte vare, sa Grete selvsikkert.