Da var det helse- og sosialsjef i Meldal, Johann Grahl, og pleie- og omsorgsleder, samme sted, Gisle Meyer, som sto frem på dobbeltsider og fortalte om gleden ved piperøyking. «En pibe røges med andakt», sa de, og når man leser artikkelen, får man også følelsen av at piperøyking ikke er så farlig som man kanskje skulle ha det til (journ.anm.: Det er det), og at det var hygge og kos, og kunst.
De to på topplanet i helse- og sosialetaten i Meldal snakket videre om hvordan man stapper en pipe, viktigheten av å rense dem etter bruk, hvor mange piper de hadde, når de begynte å røke pipe, og gode tresorter for piper, og slik kan man se at jo da, det kan godt være hygge, kos, og kunst.
– Å røke mens man arbeider gir mindre stress, forteller de. «Dagen er perfekt med alle pipene på plass, to sorter tobakk og rikelig med piperensere i kofferten. En pipe egner seg til enhver anledning, hverdag som fest. har du ikke hørt at piperøkere bare er trivelige mennesker?»
– Når alt annet har forlatt deg i livet, har du i alle fall pipen. Grahl siterte et tyrkisk ordtak han mente passet godt i vår omskiftelige og lite stabile verden.
Han sier noe der, undertegnede kan faktisk si seg enig.
– Vi er for flere piberøgende kommunale ledere. Det vil fremme samarbeidsklimaet i kommunen, samstemmer de to på toppen.