– Jeg har funnet et språkprogram på internett for å lære meg hva høygaffel og rundballer er, sier Nathan Fletcher.

Ekstrempadleren fra Newcastle i England flyttet like godt til Snillfjord og fant ut at også bondeyrket nærmest er ekstremsport.

Han vandrer, bokstavelig talt, på nypløyd mark utpå Vennastranda. Og ja – du gjettet riktig – det er selvsagt et kvinnemenneske som er årsaken til at han er her.

Virkelighet

Høsten lager både vakre fargespill og lange skygger denne torsdagen i oktober. Sola skinner på engelskmannen som opprinnelig kommer fra en forstad til Newcastle i det nordøstlige England. Byen er på topp ti-lista over de største byene i landet. Nå har han ankret opp på det han selv kaller en særdeles isolert plass i bitte lille Snillfjord i Norge.

Neida, han er ikke deltaker i Farmen; for å bli førstekjempe eller stikke av med bil- og hyttepremier. Dette er virkelighet. Ikke en utstemmingskonkurranse som gir billig kjendisstatus og evig liv i Se og Hør.

Nær perfekt

Nathan Fletcher har bachelorgrad fra universitetet innenfor miljø. Men det er heller ikke hans – skal vi si – cup of tea, det han aller helst foretrekker å holde på med. Han er opptatt av vann. Ja, uten at det i denne sammenhengen har noen som helst sammenheng med årets TV-innsamlingsaksjon. Nathan elsker vannet fordi det er selve grunnlaget for både kajakkpadling og rafting, hans store lidenskaper. Han er både utøver og instruktør innenfor begge grenene.

Og har funnet ut at Vuttudalselva – bare noen kilometer lenger nord – må være noe i nærheten det mest perfekte som kan finnes for mennesker med en slik lidenskap.

– Det mest ekstreme med Vuttudalselva er at du får oppleve et fritt fall på sju, åtte meter med kajakken, sier Nathan.

Han var førstemann til å legge utfor de ekstreme stupene i kajakk i september i år.

32 kyr kommer

Men la oss heller ta opphavet til tilknytningen til Snillfjord fra starten: I 2006-2010 gikk han universitetet i Stirling i Skottland. Som studenter flest, var også Nathan «ut på by’n». På et utested i byen traff han Silje Volden fra den – for Nathan – totalt ukjente plassen Vennastranda i Snillfjord i Norge.

Møtet skulle imidlertid bli innledningen til noe varig. Og for å gjøre historien veldig kort, bestemte de to seg for å bosette seg i Snillfjord i vår.

– Jeg er nå gårdbruker, og lærer noe nytt hver dag. Både når det gjelder selve faget og språket. Silje studerer pedagogikk, og håper å få seg lærerjobb enten her i Snillfjord, eller i Hemne eller Orkdal, forteller Nathan.

Fjøset på gården er nå påbygd, og entreprenørene gjør i disse dager siste finpuss. Melkeroboten er montert, og i disse dager er det innflyttingsfest for 32 melkekyr. Nathan Fletcher, en ekte bygutt fra Newcastle i England, starter en ny fase i livet.

– Jeg er fascinert av å spise selvdyrka poteter, drikke melk rett fra kua og spise selvfanget fisk.

Går i null

For så langt har det i veldig stor grad bestått av reising. Han er nemlig utdannet instruktør som både kajakkpadler og rafter.

– Jeg har kanskje mistet tellinga på hvor mange land jeg har besøkt, men det er mange i alle verdensdeler, sier Nathan Fletcher.

For når «vi andre» oppsøker eksotiske steder for de hvite strendene, er det de store og ville elvene som lokker engelskmannen.

– Når jeg reiser til Thailand, Sri Lanka, Canada eller Chile, er jeg der gjerne i opptil fire, fem måneder. Målet mitt har alltid vært å gå økonomisk i null; det vil si at jeg instruerer i kajakkpadling eller rafting slik at jeg tjener nok penger til flybillett fram og tilbake. Derfor har jeg samme saldo på bankkontoen når jeg dra som når jeg kommer tilbake.

Opplevelser

Den kunnskapen og erfaringa Nathan Fletcher har opparbeidet spesielt innenfor kajakkpadling, vil han nå dyrke i Snillfjord.

– Jeg og Silje har en idé om å gjøre dette til ei attåtnæring på gården. Vi ønsker å lokke turister til Snillfjord ved å tilby opplevelser innenfor kajakkpadling og sjøpadling. Vi kan gjøre Snillfjord berømt for noe mer enn de tradisjonelle opplevelsene innenfor turisme. Naturen har mye å by på for de som ønsker å bruke den, sier han.

Farligere å kjøre bil

Både kajakkpadling og rafting rangeres gjerne i kategorien ekstremsport. Og ufarlig er det ikke. Det legger heller ikke Nathan skjul på.

– Jeg har et arr under haka etter et ublidt møte med en stein, men ellers har jeg aldri pådratt meg bruddskader. Men det er en risikosport. Lander du feil etter fritt fall med kajakken, kan både hodet og ryggen være utsatt. Og jeg har som utøver og instruktør sett mange skader opp gjennom årene. Men igjen, statistisk er det mye farligere å kjøre bil enn å drive med kajakkpadling og rafting.

Fordypning

– Og språket? En annen brå overgang?

– Jeg synes faktisk norsk er lettere enn tysk og fransk, de to språka jeg har tatt på ungdomsskolen, selv om jeg så langt trives best med «hvordan har du det?» og «ha det bra». Norsk lærer jeg i all hovedsak på gården, med en trøndersk kjæreste, svigerfar fra Gudbrandsdalen og svigermor fra Tromsø! Så her i huset er det stort spenn. Ellers opplever jeg ofte at nordmenn switcher til engelsk når de hører jeg er engelskmann.

Sier Nathan Fletcher, som nå altså tar et nettbasert fordypningskurs i det norske landbruksspråket for å henge med i svingene når naboene begynner å legge ut om kuskit og fjøs.