Helge Ringli i Meldal vurderer å anmelde Statens vegvesen. Årsak: Bruk av altfor mye salt på veiene.
– Nå er jeg mildt sagt forbannet, sier mannen, som driver dekkvirksomhet inntil fylkesvei 700 like nord for Løkken sentrum.
Varaordføreren i Meldal kommune er selverklært saltmotstander. Og nå går det mot vinter igjen.
– Her på fylkesvei 700 saltes det om det er både minus ti grader eller pluss ti grader. Og nå saltes det også opp til Bjørnli. Håpløst! fastslår han.
– Vegvesenet burde vært anmeldt for miljøkriminalitet. Når jeg er ferdig med budsjettforhandlingene i kommunen, skal jeg ta tak i saken, både opp mot fylket, miljø og samferdsel. Og kanskje også videre opp i systemet, legger han til.
Ringli mener vi i Norge må lære oss å kjøre på vanlige vinterveier, akkurat som de gjør i Sverige.
– Saltet gir en svinesti av en annen verden, både for naturen og bilene, tordner han og varsler krig mot Vegvesenet.
Bent Halvorsen, overingeniør i Statens vegvesen, går ikke inn i diskusjon med Ringli. Han bekrefter imidlertid at de har fått flere spørsmål om hvorfor deres entreprenør har brukt saltløsning de siste ukene på veger i Orkdal og omegn.
– For å unngå glatt vei på grunn av tilfrysing eller rimfrost, kan det være aktuelt å bruke saltløsning. Vann på veibanen som inneholder oppløst salt, vil ha et lavere frysepunkt enn rent vann. Når det er meldt synkende temperatur til under frysepunktet om natta, sprer de ut saltløsning på veien i løpet av dagen før. Altså kan det hende at de sprer saltløsning på bar vei i varmegrader. Dette kaller vi anti-ising, forklarer han.
Eksempler
Halvorsen nevner eksempler hvor de bruker dette som tiltak:
¤ Ved våt eller fuktig vei med forventet synkende temperatur til under frysepunktet
¤ Fare for rimfrost (dugg/fuktighet i lufta ved kuldegrader) på tørr vei.
¤ Før underkjølt regn eller før regn på kald vei (under null grader).
– Er bruk av salt framfor grus eller sand et kostnadsspørsmål for Vegvesenet?
– Nei! Det handler kun om effekt, svarer han.