Fra 1.juni til 15.september 2014 ble det analysert totalt 2029 skjellprøver fra laks i sju vassdrag. Det tilsvarer at 46,2 prosent av avlivet fangst ifølge fangststatistikken ble analysert. Det imponerer imidlertid ikke Miljøvernforbundet.

– Skjellprøvetaking under sesongfiske er meningsløst for å finne frem til andel villaks sammenlignet med oppdrettslaks, sier Arne Roger Hansen, regionleder for Norges Miljøvernforbund, avdeling Midt-Norge.

– Totalt misvisende

Veterinærinstituttets (VI) rapport fra 2014 (se faktaboks) viser at det i gjennomsnitt er 1,1 prosent oppdrettslaks og 97,1 prosent villaks i sju trønderske elver.

– Det er totalt misvisende, og har ingen som helst verdi for å klassifisere andelen villaks og oppdrettslaks i våre elver, sier han.

Hansen hevder skjellprøvetaking kun klarer å lese om laksen er oppvokst i ei elv. Derfor vil alt avkom, det være seg hybrider mellom villaks og oppdrettslaks eller rene avkom etter oppdrettslaks, bli klassifisert som villaks.

God nok metode?

Han viser til elva Tista i Halden, som ligger milevis unna nærmeste oppdrettsanlegg. Her kultiverer de laks hvert eneste år.

– I år fikk de 100 prosent treff på villaks ved skjellprøvetaking innlevert til VI på 13 laks de skulle bruke til kultivering. Men ved innsending til DNA-analyse av skjellprøvene av disse, viste det seg at 70 prosent av var hybrider eller direkte avkom etter oppdrettslaks. De måtte derfor kaste 40 000 ferdig forplantet rognkorn, forklarer Hansen.

Bør DNA-testes

– Vi mener det ikke er noen vits i å ta skjellprøver av laksen som blir fanget uten at skjellene også blir DNA-testet, legger han til og understreker at avkom eller hybrider av oppdrettslaks ikke er en villaks.

– Det blir som å sammenligne en puddel med en ulv; samme stamfar langt tilbake. En villaks er blitt tilpasset den elven den kommer fra. Dette er en finstilt mekanisme som avkom av oppdrettslaks eller hybrider overhodet ikke har, sier regionlederen i Miljøvernforbundet.

Oppdrettslaksen har etter 40 år med avlsarbeid ifølge Hansen «en miks» av masse forskjellige gener fra forskjellig laks, og er avlet frem for å klare seg best mulig i fangenskap i en merd.

– Brukt av politikere

– Når oppdrettslaksen blander sine gener med villaksen, eller får et direkte avkom i en elv, vil den utvanne de genene som villaksen har opparbeidet seg for å klare seg best mulig i den elven den kommer fra. Dette fører til en langt lavere overlevelsesgrad i en elv, og også at avkommet kan ha problemer med å finne tilbake til den elva den ble født i, sier han og påpeker: – Tallene med andel villaks i våre elver som kommer frem i VIs rapport, vil selvsagt bli brukt av både politikere og oppdrettsindustrien for alt det er verdt.

Årsaken til at skjellprøver kan blir kategorisert «usikker» er at skjellene er for dårlige eller erstatningsskjell, eller unormale vekstmønster i ferskvann eller sjøvannsfasen.

Dette er bakgrunnen for saken:

* Siden 2011 har det hvert år blitt tatt skjellprøver av avlivet laks i elvene Gaula, Nidelva, Orkla, Skauga, Stjørdalselva og Verdalselva. Namsen ble først med i fjor.

* Prosjektet er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet (VI), SalMar ASA, Havbruksnærings miljøfond og Elvene rundt Trondheimsfjorden (ERT).

* Formålet er å overvåke og rapportere innslaget av rømt oppdrettslaks i fangstene i fiskesesongen 2014. Målet er å skille oppdrettsfisk fra villfisk med sikkerhet innenfor 80 %.

* Bakgrunn for prosjektet var den store rømningen til SalMar på lokaliteten Værøya i Nordland i februar 2011.

* Analysen av skjellprøvene i 2001 viste at det var totalt 3,9 % oppdrett i de seks elvene som var med i prosjektet den fiskesesongen. I 2012 viste analyser 0,4 % oppdrett, og i 2013 1,6 % oppdrett i de samme seks vassdragene.

* I 2014 ble det analysert totalt 2029 skjellprøver fra avlivet laks i sju elver. Prøvene viste ifølge Veterinærinstituttet 1,1 % oppdrettslaks.

* Metoden med å skille oppdrett fra villfisk ut fra skjellstruktur baserer seg på analyser av skjellstrukturen. Skjellstrukturen hos fisk avspeiler fiskens vekst og oppdrettsfisk i dag har et jevnere mønster i skjellveksten enn villfisken.