Midt på dagen en dag i forrige uke ble dette bildet tatt langs veien opp til Songlia i Orkdal, ikke langt fra Gangåsvatnet.

– Vi var fire personer på vei oppover veien i bil da vi fikk se dyret i skogkanten. Det hadde hvit pels og en del andre trekk som gjorde at vi konkluderte med at det er et albinodyr, forteller Geir Johnny Ingdal, som sammen med kona Leisha bor i USA, men som da var på ferie i Norge.

Dyret gikk på veien. Ingdal og co holdt seg hele tida inne i bilen, men fikk tatt et brukbart bilde av det «sjeldne dyret».

– Vi vurderte om det var en jerv eller en grevling, forteller Ingdal.

Han forteller også at dyret vugget fram og tilbake da det gikk, og det så ut som om synet var veldig dårlig.

– Vi var kun ti meter unna dyret. Det var på høylys dag, men det forsvant ikke med en gang inn i skogen, sier mannen, som lurer på hva eksperter sier om «funnet».

Rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO), Geir Håvar Ingdal, har sett bildet. Han har også diskutert det med kolleger i SNO.

– Det er ikke en jerv, men en grevling. Det kan vi blant annet se på lengden på føttene (lengre hos grevlingen) og snuten. At grevlingen har ulike fargenyanser, er ikke så uvanlig, så derfor kan jeg ikke fastslå at det er en albinogrevling, selv om den er veldig hvit og har flere trekk som tyder på det, sier han.

– Har du sett en slik grevling tidligere?

– Nei, aldri, svarer Ingdal, som understreker at deres vurdering kun er ut fra bildet til ekteparet fra USA.

Vi kjenner grevlingen på det svarte og hvite hodet og med grå raggete pels på ryggen og på sidene. Men ifølge Folkehelseinstituttet finnes det tre hovedtyper av fargevariasjoner hos grevling; mørk (melanistisk), hvit (albino) og rødlig (erytristisk), i tillegg til flere mellomtyper.

Henrik Brøseth ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) sier at dette er en grevling født i februar i år, en såkalt årsunge. Grevlingen er et nattdyr, så denne skapningen har trolig vært på vidvanke.

- Det er ikke så overraskende å se en albinogrevling i Orkdal, for det er uvanlig store innslag av disse i orkdal- og gauldalsområdet, sier Brøseth.