Hestflått ble ansatt i et årsvikariat ved barnevernet i Orkdal i mai 2011. Hun var den første som varslet om kritikkverdige forhold ved etaten.

I går forklarte Hestflått seg i Sør-Trøndelag tingrett. Hun gjentok da det hun tidligere har varslet sin leder, Fylkesmannen og rådmannen i Orkdal om, og i hennes varsling står referatsaken helt sentralt.

Hestflått deltok på drøftingsmøtet som ble avholdt rett før det aktuelle møtet med en far 28. juni 2011, og hun var én av to som fikk jobben med å kjøre bort barnet til denne faren. Det skjedde samtidig som han deltok på et møte med Ellen Wahlmann og Wenche Gjønnes.

Skulle til mormor

Da faren og barnet ankom rådhuset, tok Hestflått og kollega Sylvia Botslangen med seg jenta i en bil.

– Sylvia skulle kjøre, og jeg skulle ta meg av jenta. Vi var kommet bort til rundkjøringa ved skysstasjonen da jeg fortalte henne at vi skulle kjøre til mormor.

Dette står i kontrast til det Ellen Wahlmann sa tidligere på dagen; nemlig at de bare skulle kjøre rundt med jenta for å skjerme henne fra far, og at det var først da de satt i bilen at de fikk beskjed om å kjøre jenta til mormor.

Telefon om adresse

– Hadde det på det tidspunktet kommet noen telefon til bilen, spurte Gjønnes’ advokat, Karl Inge Rotmo.

– Nei, ikke på det tidspunktet (ved rundkjøringa ved skysstasjonen, red.anm.). Det kom en telefon senere. Men det var for å opplyse om mormors adresse, svarte Hestflått.

Rapport endret

Hestflått fortalte også om hvordan hun ble i tvil om det var riktig å frata far omsorgen. Kvelden og natta etter at de hadde kjørt bort barnet, leste hun seg opp på saken, og ble mer og mer overbevist om at det var begått en feil.

Da hun fikk i oppgave å skrive en rapport om det som hadde skjedd, belyste hun saken slik hun mente den framsto. To ganger fikk hun beskjed om skrive om rapporten, fordi kommunen ikke kom i et godt nok lys. Til slutt satte hun foten ned, og nektet å endre rapporten mer.

Hun ble da tatt av saken.

Ikke innkalt

Hestflått søkte på flere stillinger ved barnevernet i Orkdal. Hun fikk imidlertid beskjed fra Ellen Wahlmann om at hun ikke kom til å bli innkalt til intervju.

– Wahlmann sa jeg ikke ville bli intervjuet, for jeg var ikke egnet. Da begynte jeg å skrike, og spurte henne om dette handlet om saken med faren. Da svarte hun: «Ja, det kan hende det gjør det.»