Dattera er i tillegg blitt nektet jobb i Orkdal kommune.
– Det er vanskelig at saken har gått utover ungene mine. Dattera mi er utdannet barnevernspedagog, og har fått beskjed av barnevernet i Orkdal om at hun ikke får jobb der på grunn av meg, sa Gjønnes, og tørket tårer.
Hun forklarte i retten i går at dattera ved to anledninger har søkt jobber i barnevernet i Orkdal, uten å komme i betraktning. Dattera har fått beskjed av barnevernsleder Tom Døsvik om at det ikke har noen hensikt at hun søker jobb i kommunen så lenge saken hvor mora er involvert pågår.
– Skremmer meg
– Det har vært et forferdelig år. Jeg har knapt vært ute og har sittet inne og tenkt; er jeg virkelig et så dårlig menneske? Det skremmer meg at noen få maktpersoner kan gå til det skritt å samle sammen så mye for å bruke det mot meg, sa Gjønnes.
Hun beskriver at hun har hatt ansvarsfulle oppgaver i Orkdal kommune siden hun ble ansatt i 2005, fått mye ros og positive tilbakemeldinger i medarbeidersamtaler. Noe som står i kontrast til oppsigelsen for ett år siden.
– Det er uforståelig at jeg i januar 2012 hadde tillit som leder for barnevernet, mens det i august var det opprettet personalsak på meg.
– Akuttvedtak var fattet
Gjønnes fortalte retten at hun går til psykolog etter det som er skjedd, og har fått beskjed av sin behandler om at problemene hennes er situasjonsbetinget.
Referatsaken sto sentralt under Gjønnes’ forklaring i går. Hun var, som tidligere, klar på sin versjon om at far ikke fikk noe valg i det omtalte møtet 28. juni 2011.
– Jeg var på tur tilbake fra et møte utenfor huset, da jeg fikk telefon fra Ellen Wahlmann om at hun ville ha meg med i møte med en far. Han skulle informeres om at det var fattet akuttvedtak om plassering av dattera hans, forteller Gjønnes.
Da Wahlmann ble gjort kjent med at far var kritisk til at han ikke hadde fått noe reelt valg om å bli i Norge mens saken ble undersøkt, ble referatet endret, hevdet Gjønnes i retten.
Ville være lojal
I retten fortalte Gjønnes at hun sørget for at referatet ble endret slik hun fikk beskjed om.
– Jeg har sjelden diskutert Ellens beslutninger. Jeg var dønn lojal mot henne. Men jeg tenkte mye på at dette ikke var riktig. Hun ville endre referatet for å dekke over en feil.
– Ble far presentert for et valg om å bli i Norge? fikk Gjønnes spørsmål om i retten, og svarte:
– Nei, det ble ikke gjort. Jeg ble orientert før møtet om at far skulle reise neste dag, og han fikk ikke noe valg i det møtet.
Ulik lederstil
Samarbeidsklimaet mellom Gjønnes og den andre teamlederen, Karin Røttereng, ble også tema i forklaringene. Gjønnes beskriver at de to har ulik lederstil, og at hun ble usikker og redd i forhold til Røttereng fra første dag.
Gjønnes ble konfrontert med at hun ved en anledning skal ha beskrevet lederstilen til Røttereng som nazi-stil.
– Det har jeg bedt om unnskyldning for. Jeg sa det fordi det kokte over for meg i en situasjon hvor Røttereng hadde korrigert veldig mye på et arbeid jeg hadde skrevet. Jeg følte at hun hesjet med meg, men jeg står ikke inne for det jeg sa.
Ukulturen som er beskrevet i tjenesten, er ifølge Gjønnes noe Wahlmann hadde med seg da hun ble ansatt.
– Jeg var en del av det jeg også. Jeg kan bekrefte at det kom en del frustrasjoner internt når vi kom tilbake fra vanskelige møter eller situasjoner. Men balansegangen mellom det som er en utblåsning, og det som er upassende, er en leders ansvar. Ellen burde gått foran med et godt eksempel, sier Gjønnes.
Lojaliteten
Beskyldningene om manglende lojalitet til ledelsen ble gjennomgått punktvis med Gjønnes i retten i går. I forhold til fleksitidsreglene tok hun til etterretning at hun måtte si i fra hvis hun skulle gå tidligere. Hotellovernatting som ikke var avklart, forklarer hun med at dette var noen hun var vant til å gjøre i forbindelse med møter som ble samlet opp over to dager i en annen by. Annonsering etter støttekontakt, som ikke var avklart med ledelsen, gjorde hun fordi det var veldig viktig å finne en støttekontakt i en krevende sak. Og hun sendte en mail om dette til lederne i etterkant.