– Oppsigelse var eneste løsning for kommunen når hun allerede hadde fått advarsler. Selv om bare ett av utspillene hennes i media blir vurdert som illojalt, gir det grunnlag for en oppsigelse, sa kommunens advokat, Elisabeth J. Ramstad, i prosedyren sin i går.

Hun sa det vanskelig kan la seg gjøre å gi Wenche Gjønnes tilbake jobben i et barnevern som må få ro til å bygge opp igjen en robust tjeneste.

– Opptrådte illojalt

Ramstad mener kravet fra saksøker om 300 000 kroner i oppreisning er for høyt.

– Erstatningskravet, hvis kommunen ikke får medhold, vil ligge langt under 300 000 kroner. Selv 100 000 kroner er mye i forhold til lignende saker, jeg mener vi skal godt under det også, sa Ramstad.

Hun argumenterte imidlertid for at oppsigelsen holder vann, fordi Gjønnes opptrådte illojalt da hun gikk ut i media og uttalte seg i referatsaken.

– Varsling internt anses nesten alltid som forsvarlig varsling, i denne saken er det snakk om varsling eksternt. Ellen Wahlmann har rett til et forsvarlig arbeidsmiljø, uten risiko for å bli urettmessig uthengt i media. Det har også rådmannen, sa Ramstad.

Lojalitetskrav

Hun sa at ytringsfriheten til en arbeidstaker er begrenset hvis ytringen skader, eller kan skade, arbeidsgiver. Jo større skadeevne ytring har, jo større lojalitetskrav stilles.

– Gjønnes har vært nestleder og konstituert leder i barnevernet, og det stilles også strengere lojalitskrav dess høyere stilling en har, sa Ramstad.

Hun påpekte at en varsling skal være holdbar i forhold til faktiske forhold, men det kan være tilstrekkelig at arbeidstakeren var i god tro om det han/hun varslet om.

– Wenche Gjønnes sa selv at hun ikke hadde gjort noe for å skaffe fakta på bordet. Hun leste ikke referatet fra meldingssamtalen, og hun snakket ikke med Sylvia Botslangen – men hun snakket med en journalist, sa Ramstad.

– Kommunen lå nede

– I dette tilfellet var saken lukket hos fylkesmannen, man prøvde å skape ro i kommunen, og da valgte Gjønnes å gå ut imot en kommune som allerede lå nede, sa Ramstad.

Wenche Gjønnes uttalte i sin vitneforklaring tidligere i uka at hun ikke hadde mot til å gå imot Ellen Wahlmanns krav om å endre referatet i referatsaken.

– Det er det ingen holdepunkter for i bevisførselen. Vitnene sier at hun er direkte og skarp, en person som vil ha makt. Hun sier hun fikk medfølelse for far da hun leste saken i avisa, og deretter gikk til Vattengård med sin versjon. Den kjøper jeg ikke, sa Ramstad.

– Hevnmotiv

Hun sa at Lars Vattengård ikke oppfattet meldinga fra Gjønnes som en varsling, og at Gjønnes selv ikke etterlyste noen tilbakemelding.

– Hvis hun var genuint opptatt av jenta, hadde hun hatt mange muligheter til å si fra: Da hun ble bedt om å endre referatet, da Hilde Hestfått kom til henne for å påpeke feilen, da hun to ganger søkte jobb som barnevernsleder og da dokumentet ble oversendt fylkesmannen med Gjønnes’ signatur. Hun varslet på et tidspunkt da det var for sent å gjøre noe i saken, den var avsluttet, sa Ramstad.

Hun antydet et hevnmotiv som bakgrunn for at Gjønnes gikk uttalte seg i avisa.

– Jeg tenker at hun ville sverte kommunen fordi hun var skuffet over Ellen Wahlmann. Hun følte seg ikke backet opp av henne, sa Ramstad.

– Uthenging

Ramstad mener leserinnlegget Gjønnes hadde i ST ikke er varsling, men offentlig uthenging av personer hun var misfornøyd med.

– Det er stor skadefare ved å gå ut på denne måten. Og når hun selv har vært en del av de vanskelige arbeidsforholdene, er det vanskelig å se at hun skal gis varslervern.

Ramstad sa i prosedyren sin at det kun er Wahlmann som har den røde tråden i referatsaken.

– Wahlmann var med på meldingssamtale, drøftinger og i møtet med far. Hvordan kan Gjønnes være sikker på hva som skjedde? Hvis Gjønnes hadde blitt fullt orientert om saken, ville ikke referatet blitt som det ble. Det beror på en misforståelse, har vi hørt et vitne si, sa Ramstad.