Advokat Karl Inge Rotmo sa at Gjønnes, dersom oppsigelsen blir kjent ugyldig, er innstilt på å gå i dialog med kommunen i forhold til å finne en ny stilling utenfor barnevernet.
– Kommunen er en relativt stor arbeidsgiver, og forholdene i barnevernet har vært vanskelige, så hun er innstilt på å kunne gå inn i dialog om en stilling et annet sted i organisasjonen, sa Rotmo.
Han henviste til at de to andre som var i lederteamet sammen med Gjønnes, Ellen Wahlmann og Karin Røttereng, har fått nye stillinger.
– Er varsler
Rotmo brukte en stor del av prosedyren sin på rettssakens siste dag til å argumentere for at Wenche Gjønnes skal ha vern som varsler, og at hun derfor er blitt møtt med ulovlig sanksjonering i form av oppsigelse.
– En arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold, og gjengjeldelse mot varsler er forbudt ifølge arbeidsmiljøloven. Oppsigelse er kanskje den groveste gjengjeldelsen vi kjenner til, sa Rotmo.
Spørsmålet som dommerne må ta stilling til, er om Wenche Gjønnes har status som varsler, noe Rotmo prosederte på at hun har. Han viste til at det skal være en vid skjønnmargin i forhold til framgangsmåten for varslinga.
– Varslerbegrepet omfatter å si fra om kritikkverdige forhold. Kritikkverdige forhold kan være straffbare forhold eller brudd på virksomhetens etiske retningslinjer. Vår sak kan omfatte begge deler, da det er brudd på straffeloven å overta et barn uten hjemmelsgrunnlag. Likevel får varsleren oppsigelse i retur, sa Rotmo.
– Høy terskel
Han pekte på at det skal mye til for å legitimere en oppsigelse.
– Terskelen for å si opp en ansatt er høy, også når det gjelder samarbeidsproblemer. Da må det vurderes hvilke tiltak arbeidsgiver har satt inn for å løse konflikten, arbeidstakerforholdet kan ikke vurderes isolert. Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden, sa Rotmo.
Han påpekte at det ikke finnes noen rikholdig rettspraksis i forhold til dette med varslervern.
Wenche Gjønnes ble oppsagt fra stillinga si i barnevernet i Orkdal etter å ha gått ut i ST to ganger med det hun mener var kritikkverdige forhold i tjenesten.
– Når varslingen skjer offentlig, gjennom media, blogg, hjemmeside eller e-post til flere, skal det tas hensyn til om grunnlaget er forsvarlig, om det er varslet internt først og om forholdet har offentlig interesse, sa Rotmo, som argumenterte for at alt dette var oppfylt i Gjønnes’ tilfelle.
– Tok belastningen
– I denne saken er det varslet om et uhjemlet tvangsinngrep mot en far og et barn, og manipulering av referatet for å dekke over feilen. Et slikt forhold har åpenbart offentlig interesse. Hun varslet også internt til Lars Vattengård før hun gikk ut i media, sa Rotmo.
Han hevdet Wenche Gjønnes’ motiv med varslinga var å få fram sannheten.
– Hun har utført selve kjernen i varslingsbestemmelsen. Hun innrømmer at hun har vært med på å skjule urett mot en far og ei datter, og varslet om det. Hun risikerte jobben sin ved å varsle, men valgte å ta belastningen likevel. Lojalitetsplikten måtte vike for plikten til å avdekke noe kritikkverdig, sa Rotmo.
– Påfallende
Han mener det er påfallende at ingen i kommunen oppfattet at det ble varslet om kritikkverdige forhold. Han peker på at både Wenche Gjønnes, Janne Svorkås og Hilde Hestflått varslet internt før de gikk ut i media.
– Lars Vattengård fikk informasjon fra både Svorkås og Gjønnes på cirka samme tid, uten at det fikk en klokke til å ringe. Alle tre varslingene ble rapportert til rådmannen, likevel reagerte ingen. Varslerne ble neglisjert, og det ble ikke etablert varslingssak i tråd med kommunens egne varslingsregler, sa Rotmo.
Han mener kommunen, i stedet for å ta organisasjonsmessige grep for å bedre arbeidsmiljøet, valgte å peke ut Gjønnes som syndebukk.