Wali vil ikke stå fram med fullt navn og ansikt i avisa. Han vil heller ikke fortelle hvor han bor i frykt for å bli drept av fundamentalister. Frykt er noe han er blitt nødt til å lære seg å leve med etter at han og kona Rona trosset familiens fundamentalistiske regler i Afghanistan og giftet seg med hverandre på tvers av familiens gifteplaner. Rona er shiamuslim, mens Wali er sunnimuslim. I Afghanistan blir de ansett som ulovlig gift. Derfor har heller ikke barna deres noen verdi.

Familiedrama

Familien er samlet i det som skulle bli deres nye hjem i Norge. Fatima (13) hjelper til med å forklare, da mor og far vil være sikre på at historien blir riktig fortalt.

Zahra (11), Zohre (8) og Omid (5) er hjemme fra skole og barnehage i dag. Det er større og viktigere ting som opptar dem nå som de vet at de risikerer å miste pappaen sin. Vesle Selma på fire måneder som er født i Norge, er lykkelig uvitende om familiedramaet som utspiller seg rundt henne.

Risikerer å bli drept

Det er ei vanskelig og innfløkt historie Rona og Wali har å fortelle fra Afghanistan. Wali viser glimt fra den afghanske hverdagen gjennom videosnutter fra nettet som viser hvordan folk går rundt i gatene og dreper.

– På videoen sier de at de har glede av å drepe folk. Dette er ikke mennesker. De er dyr, sier han.

13 år gamle Fatima og søsknene vet at faren risikerer å bli drept om han blir sendt tilbake til Afghanistan.

– Han kan ikke reise tilbake. Det er ikke noe alternativ. Vi kan heller aldri reise tilbake til Afghanistan. Aldri i verden. Jeg vil bo i Norge og få meg en utdannelse, jobbe og hjelpe andre mennesker, sier 13-åringen.

Mannen forsvant

Wali prøver å holde tårene tilbake. Rona vil heller ikke uroe ungene med for mange tårer. Men ungene er stillere enn vanlig og de smiler lite. Denne førjulstida er ikke full av glede og forventning. Det er mye angst, sorg og mismot i stedet.

I 2008 kom Rona til Norge sammen med de fire eldste barna på ni, sju, fire og ett år. Hun flyktet fra Afghanistan etter at mannen forsvant og ble borte i fem-seks måneder. Det gjorde det ulevelig for henne og ungene å bli i Afghanistan. Årsaken var dype konflikter mellom hennes og mannens familie ettersom de hadde giftet seg med hverandre uten familienes velsignelse.

Uutholdelig

Wali forteller at han ble han kidnappet da han var på reise sammen med sjefen i butikken han jobbet i. Slike ting skjer ofte i Afghanistan. Han ble bortført og holdt i fangenskap av ukjente gjerningsmenn, under primitive forhold. Det var ikke et vanlig, statlig fengsel, men et skjult og hemmelig sted som Taliban og andre kriminelle bander har for vane å benytte seg av. Slike «fengsel» er allment kjent i Afghanistan. Her blir folk holdt mot sin egen vilje, uten rettsak eller dom. Noen blir torturert, drept, andre satt fri mot løspenger. Enkelte familier får aldri svar på hva som skjedde med deres slektninger. Da Wali forsvant og Rona ikke fikk noen livstegn fra ham, ble det etter hvert uutholdelig for henne å bo i Afghanistan. Walis familie beskyldte Ronas familie for å ha drept Wali, og de truet med å drepe både henne og barna.

I 2008 kom hun og de fire eldste barna til Norge som flyktninger.

Gjenforent i asylmottak

I Afghanistan kom Wali ut av fangenskapet som var på grensa mellom Afghanistan og Pakistan. Hans fangevoktere truet med å drepe han og hans familie hvis han returnerte til sitt hjem. For å redde sitt eget og familiens liv, valgte han derfor å forlate Afghanistan, og reise videre til Europa. Underveis fikk han høre mye godt om Skandinavia, og Norge spesielt. Norge ble omtalt som et godt sted for barn og familie.

– Jeg tenkte at Norge ville være bra for barna og familien, sier han.

På det tidspunktet trodde han familien fortsatt var i Afghanistan. Gleden og sjokket var derfor stort da myndighetene viste ham et bilde av Rona og spurte om det var kona hans. Hun og barna hadde bodd i asylmottak siden september i 2008. I april i 2009 kom pappa Wali til samme asylmottaket. Her ble familien værende fram til november i 2009 da de kom til sitt nye hjem i ei bygd i Trøndelag.

Avslag på opphold

På grunn av religiøse problemer og av hensyn til barna fikk mamma Rona oppholdstillatelse. Nå startet den møysommelige prosessen med å søke om oppholdstillatelse til pappa Wali. Han fikk avslag på første søknaden, og klaget på avslaget. I mars i 2011 fikk han også avslag på sin andre søknad. Veien videre ble å søke om familiegjenforening. To måneder etter søknaden ble sendt, fikk han avslag også på familiegjenforening. Klage ble sendt, men familien har enda ikke fått svar på klagen.

Gode attester

Den 29. november i år kom derimot brevet om endelig avslag på oppholdstillatelse og beskjeden om at Wali må reise ut av landet innen 20. desember.

Brevet kom som et sjokk på familiefaren som i løpet av de tre årene på sitt nye hjemsted har bygd seg opp et nettverk gjennom frivillig arbeid både for private, lag og organisasjoner.

– Jeg har brev fra blant annet frivilligsentralen om at jeg er en person som ønsker å bidra og hjelpe til. Jeg klipper plen, hjelper til på fotballbanen, i kirka og på sykehjemmet. Jeg har lyst og vilje, og jeg vil at ungene mine skal få seg utdannelse, jobb, hjelpe andre og bidra positivt.

Mareritt og angst

Siden brevet kom i slutten av november, har familien hatt dårlige dager. Wali har mareritt om nettene og er full av angst for hva som kan komme til å skje med seg og familien.

– Myndighetene sier at hvis kona mi tjener mer enn 242 000 kroner i året, så kan jeg komme tilbake. Men hvordan kan hun jobbe så mye når hun har ansvar for fem barn, når jeg ikke er her og hjelper henne? spør han.

– Jeg vil være her. Familien min vil at jeg skal være her. Jeg må være her sammen med barna mine og kona mi. Jeg vil at ungene mine skal bo i Norge og få et godt liv her, understreker han.

Julegave fra UDI

Hvis han drar tilbake til Afghanistan er han sikker på at han blir drept.

– UDI vil at fem barn skal miste faren sin og at en mor skal miste mannen sin og være alene med barna. Dette var UDI sin julegave til oss, sier han.

20. desember har han fått reisepass ut fra Norge. Som første utvei vil han be om utsettelse av utreisen inntil han har fått siste svaret på søknaden sin om familiegjenforening. Han ønsker være her sammen med familien sin inntil denne er behandlet.