Det er med andre ord en alvorlig tiltale mannen i 40-åra fra Orkdal står overfor når han mandag må møte i retten. Han står nemlig tiltalt for brudd på straffeloven paragraf 157, som omhandler motarbeiding av rettsvesenet. Strafferammen her er fengsel inntil seks år. I tillegg står han tiltalt etter straffelovens paragraf 158, grov motarbeiding av rettsvesenet, hvor øvre strafferamme er 10 års fengsel. Han står også tiltalt for brudd på veitrafikkloven, samt straffelovens paragraf 156, som omhandler å ha forulempet en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten. Denne paragrafen åpner for fengsel inntil seks måneder.

Filmet politiet

De alvorligste tiltalepunktene bunner i at mannen ved flere anledninger i perioden oktober 2016 til juni 2017 motarbeidet og/eller gjengjeldte lensmannen og andre ansatte ved Orkdal og Agdenes lensmannskontor sitt arbeid ved å oppsøke lensmannskontoret og lensmannen på hans private bopel. Tiltalte filmet disse «møtene», for så å legge innholdet ut på sosiale medier med krenkende innhold rettet mot lensmannen og andre ansatte ved lensmannskontoret.

Blant annet skal tiltalte ha påtruffet lensmannen og hans familie 17. mai i fjor og opptrådt på en måte som lensmannen oppfattet som krenkende og forulempende. Den 6. juni skal mannen ha oppsøkt lensmannen på hans private bopel, hvorpå han filmet og publiserte på Facebook at lensmannen klippet plena.

Tiltalte må til sammen svare for 18 hendelser som påtalemyndighetene mener er brudd på straffelovens paragraf 158 og 157 i tidsrommet oktober 2016 til juni 2017.

Skremmende atferd

Mannen må også svare for disse hendelsene ut fra straffelovens paragraf 266, som omhandler skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd ved å ha forfulgt en person eller på annen måte krenket en annens fred. Helt konkret innebærer tiltalen at han har krenket lensmannens fred, et forhold han risikerer to års fengsel for om han skulle bli dømt.

I tillegg er mannen siktet for en rekke brudd på veitrafikkloven. I hovedsak dreier dette om at han har ført motorsykkel og bil uten gyldig førerkort, samt at kjøretøyene ikke har vært registrert med gyldige kjennemerker. Han står også tiltalt for å ha unnlatt å stanse for kontroll.

Politijakt

Det siste «sprellet» som mannen står tiltalt for, skjedde like før midnatt den 16. juni i år. Tidligere på kvelden hadde politiet tatt beslag i mannens motorsykkel. I forbindelse med dette beslaget møtte tiltalte opp på adressen hvor beslaget fant sted, hvorpå han filmet hele seansen og publiserte dette live på Facebook. Etterpå uttalte tiltalte live på Facebook at:

«Det er noe som heter øye for øye og tann for tann, og det politiet stjeler fra meg, skal jeg personlig stjele tilbake. Og hvis ikke de har fullmakt eller ransakingsordre, så trenger ikke jeg det heller.»

Videre uttalte mannen at:

«I privaten driter de i buksa, og nå skal vi se hvordan xxxxxxx (navnet på lensmannen, red. anm.) takler å bli oppsøkt på privat adresse. Det er han som er ansvarlig for disse klovnene i facistdrakter.»

Kort tid etterpå ble tiltalte påtruffet ved lensmannens adresse som passasjer i en bil. I det øyeblikket startet en politijakt, i og med at sjåføren av bilen tiltalte satt i nektet å stoppe for politiet. Etter en dramatisk biljakt, som tiltalte filmet og publiserte live på Facebook, ble tiltalte til slutt pågrepet. Han ble umiddelbart varetektsfengslet og holdt i varetekt fram til 23. oktober. Da ble han løslatt med meldeplikt for politiet tre dager i uka fram mot rettsaken nå den 27. november. Han ble også pålagt å overholde kontaktforbudet mot lensmannen, noe han aksepterte.

Eid av Staten

Det hører med til historien at mannen forfekter en ideologi som blant annet innebærer at det er staten som er eier av hvert individs navn og personnummer, og at individet selv ikke har råderett over dette. I mange av videoene mannen har publisert, ser man at mannen ringer opp offentlige etater og etterspør et dokument som bekrefter at individet er rettmessig eier av navn og fødselsnummer. Mannen bruker derfor ikke sitt eget døpenavn, han har ikke konto i banken, han har ingen jobb og mottar ingen form for offentlig stønad. Han hevder at navn og personnummer er et selskap eid av Staten, og påberoper seg derfor en rett til å ikke innrette seg etter en del lover og regler, nettopp fordi han mener han er «utmeldt» av dette «statseide selskapet».

I forbindelse med varetektskjennelsene har retten vist til at mannens ideologi er knyttet til at han oppfatter seg som «statens ulovlige eiendom», og at denne ideologien er utbredt og har støtte i ei gruppe tiltalte har utbredt kontakt med. Retten har oppfattet det slik at mannens formidling på Facebook virker å være et virkemiddel for å formidle disse synspunktene.

Mannens ideologi og samfunnssyn vil trolig ilegges betydelig oppmerksomhet under rettsaken, da tiltalte ved flere anledninger på sosiale medier har uttrykt at hans motivasjon for å kontakte politiet og andre offentlige tjenestemenn og institusjoner er forankret i denne ideologien, og at han ønsker en bekreftelse på at han er rettmessig eier av sitt eget navn og fødselsnummer. Retten må derfor ta stilling til om mannens aktiviteter kan aksepteres med henvisning til ytringsfriheten, eller om det er å betrakte som straffbar sjikane.

«Tilbakevirkende kraft»

Et sentralt spørsmål mannens forsvarer, advokat Sigurd Klomsæt, trolig vil bringe på banen når saken nå skal behandles i retten, er hvorfor politiet ikke reagerte på alle disse tiltalepunktene i de øyeblikk de fant sted. Flere av forholdene, hvor mannen åpenbart sjikanerer politiet, går tilbake til høsten 2016, uten at mannen der og da verken ble arrestert, anmeldt, siktet eller bøtelagt. Først nå i høst, etter at mannen ble varetektsfengslet, blir det reagert på disse forholdene tilbake i tid, og da i form av ei tiltalerekke som mannen nå må møte i retten for.

- At det ikke ble reagert med straffeforfølgelse der og da, har bidratt til at min klient har oppfattet at hans atferd var «innenfor», med andre ord ikke blitt vurdert som straffbar, sier Klomsæt og legger til at det virker som politiet hele veien har akseptert tiltaltes virksomhet, for så i ettertid kriminalisert de samme forholdene med tilbakevirkende kraft.

- Logisk brist

Klomsæt mener også at det er en logisk brist i at hans klient først nå tiltales for skremmende atferd:

- Hvis lensmannen og andre i politiet ble skremt av min klients oppførsel, hvorfor ble han da ikke pågrepet der og da? For meg er det en logisk brist i at han tiltales for skremmende atferd lenge etter at «skremmingen» fant sted. Når det er sagt er min klient klar på at det han har gjort er med god margin innenfor ytringsfriheten, vernet av Grunnloven og internasjonale menneskerettigheter. Hans handlinger er også innenfor tålegrensen av hva andre mennesker må akseptere av meningsytringer. Saken er således prinsipiell og kan ende opp i menneskerettighetsdomstolen i Stasbourg (EMD), sier advokat Klomsæt, som har ført tre saker for EMD, deriblant «Birgittesaken» hvor staten Norge ble dømt for å ha krenket «fetterens» menneskerettigheter.

Ingen kommentar

Fungerende lensmann ved Orkdal og Agdenes lensmannskontor, Randi Fagerholt, sier hun ikke ønsker å kommentere saken og henviser til at politiet vil svare opp saken under hovedforhandlingen som starter mandag.