- Den gangen ble det ansett som farlig å anstrenge seg ved å gå langrenn, og vi fikk ikke delta i kretsrenn før vi var 16. Det gjorde at hopprenn var svære arrangement den gangen, sier kunstner Steinar Garberg.
Hopphistorisk kinderegg
Som ett av de aller første arrangementene under årets Vinterkulturuke åpner Snefugl gård dørene til et idrettshistorisk arrangement litt utenom det vanlige. «Fra småbakka te Marikollen» byr på et hopphistorisk kinderegg med kåseri av Ola Magnar Morken, hopphistorisk skulpturutstilling med Steinar Garberg og kunstfoto ved naturfotograf Trond Are Berge. Det hele blåses i gang av ingen ringere enn Nils Arne Eggen, som selv har satt utfor unnarennet i den sagnomsuste hoppbakken i Viggja.
Alle gutter hadde hoppski
Skulptøren, keramikeren, historiefortelleren og sportselskeren Steinar Garberg er velkjent for sine skihopperskulpturer, skapt med en egen kjærlighet for hoppsporten og med glimt i øyet. Nå har han laget ikke mindre enn 26 nye skulpturer av skihoppere gjennom tidene.
- Jeg har bestandig hatt en veldig sterk interesse for skihopp. Ikke det at jeg har flydd så langt selv, men da jeg vokste opp hadde alle gutter hoppski, forteller Garberg.
10.000 tilskuere
Marikollen i Viggja er sentral i denne historien. Bakken var i sin tid Norges største, med bakkerekord på 91,5 meter. Her ble det arrangert store renn med internasjonal deltakelse.
- I 1946 kom det 10.000 tilskuere for å følge hopprennet i Marikollen. Dette er en hyllest til lokale krefter som klarte å lage en slik arena og slike arrangementer, sier Garberg.
Fra finnestil til V-stil
Sammen med fotograf Trond Are Berge har han jobbet et års tid med å forberede utstillingen som åpner fredag 26. juni. Garbergs skulpturer er sentrale også i Berges bilder.
- Han har tatt med seg mine hoppere ut i skogen. Vi har vært i snørike skoger, og vi har vært i Knyken i gode kulisser. Vi snakker om en stilmessig utvikling her, fra Marikollens tid med knekk og hendene ut fra siden, til finnestil og til dagens V-stil, forteller Garberg.
