- Se her, den kan brukes på både små og store lefser, sier Maria Snekvik og trekker en gylden og fristende tortillalefse ut av den hjemmelagede holderen i mykt, mønstret stoff.

Sammen med Malin Lindstrøm, Marte Evjen og Oda Halgunset har hun allerede fått bestilling på langt flere «tacovarmere» enn de har rukket å produsere i elevbedriften Praktisk og stilig. Oppskriften fant de på nettet, og en facebookside har sørget for markedsføringen.

- Vi tenkte vi måtte finne på noe som folk ville ha, og som ikke finnes overalt fra før, sier Marte Evjen.

Les også: - Kult med teknologi

Budsjett og regnskap

Torsdag kunne de fire jentene stille ut produktene sine sammen med de rundt 90 medelevene på niende trinn ved Skaun ungdomsskole. Først på dagen for de andre ungdomsskoleelevene, mens foreldre og andre interesserte kunne besøke messen etter skoletid. Teamleder Mette Lofgren forteller at elevene har jobbet lenge med både idéutvikling, produksjon og ikke minst planlegging og markedsføring.

- De har jobbet med budsjett og regnskap, og de har blitt kurset i hvordan de skal lage logo og reklamere for produktene sine. Noen har laget flygeblader, andre har laget egne nettsider. De har også lært seg å lage CV og jobbsøknader, sier Lofgren.

Les også: Samarbeid med Cern, praksis i London og spennende musikkprosjekt er noe av det som elevene ved Orkdal vidaregåande skole kan oppleve.

Til fylkesmessa

På elevbedriftsmessen vanker det også kåring av beste presentasjon, beste idé, beste produkt eller tjeneste samt beste logo, kåret av en jury ledet av representanter fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Videre kan inntil seks bedrifter bli trukket ut til å stille ut på fylkesmessa som avholdes på City Syd i mars. Hensikten med det hele er at elevene skal få et innblikk i hva som skal til for å skape en egen bedrift.

- Det er prosessen som er viktig, ikke nødvendigvis salget bedriften oppnår, sier Lofgren.

Overskudd til fjelltur

For selv om flere av bedriftene allerede har fått inntekter og muligheter til mer salg, vil det ikke være mulig for elevene å slå seg opp som forretningsdrivende på dette stadiet.

- Får de overskudd, skal ti prosent gå til et veldedig formål. Ti prosent går til skolens «utlånskasse», der elevbedrifter kan låne penger i oppstartfasen. Resten av overskuddet går til trinnet, og brukes gjerne til en fjelltur eller noe lignende. Men sparebanken bidrar også med pris på 500 kroner, og de pengene kan prisvinnerne putte i lomma, sier Lofgren.

Monica Offerdal fra Sparebank 1 Midt-Norge sier de bidrar med prispenger fordi elevbedriftprosjektet er et godt formål.

- Dessuten holder vi til her i nabolaget, og har litt å gjøre med disse ungdommene. Det er viktig at de lærer seg om økonomi. Dette er i det hele tatt veldig greit å være med på, sier Offerdal.