Hemne/Halsa

En tre timer lang aksjon med befaring på veien er planlagt 10. februar. Bussturen starter på Liabøen i Halsa og går i retning Hemne.

Der deltar stortingsrepresentantene Helge Orten (Møre og Romsdal) og Torild Aarbergsbotten (Sør-Trøndelag), Norsk Lastebileierforbund ved leder Roar Melum, representanter for aksjonsgruppa, lokalt næringsliv og ordførere.

Mer trafikk

Budskapet til beslutningstakerne er velkjent, men aksjonsgruppa innser at det ikke kan gjentas ofte nok:

«Veien fra Betna i Halsa kommune i Møre og Romsdal til Stormyra i Hemne kommune i Sør-Trøndelag har strekningsvis svært dårlig standard, både i kurvatur og bredde. Dette gir store utfordringer ettersom trafikktallene har hatt en kraftig vekst, både for persontrafikk og tungtransport, siden 2008. Sterk trafikkvekst og store standardsprang gir økt ulykkesrisiko på strekningen», heter det i oppropet.

Må heve standarden

26 kilometer av europaveien er, som flere ganger tidligere omtalt i ST, så smal at den ikke har gulstripe. Det ble i fjor derfor også iverksatt en annen aksjon knyttet til det samme problemet da folk ble oppfordret til å strikke gulstripe.

— Strekningen må ha en betraktelig høyere standard og sikkerhet, både for veifarende og de som bor langs veien. Prosjektet gir også en besparelse i kjøretid på sju minutter mellom Møre og Trøndelag, sier Solvår Skogen Sætherbø, leder for gulstripestrikkerne i Halsa.

Den viktigste veien

Strekningen fra Staurset til Rodalen, på hver sin side av fylkesgrensa, er fullført. Den ble i sin tid åpnet av daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Men det er fortsatt altså tre delstrekninger som ikke er oppgradert, én i Sør-Trøndelag og to i Møre og Romsdal. Dette bekymrer aksjonistene sett i lys at av dette er den viktigste ferdselsåra mellom to fylker.

— Dette er den viktigste åren for transport av gods langs kysten fra Trondheim til mørebyene og videre nedover Vestlandet. Dette blir også viktigere nå som mer transport skal over til frakt på sjø – sjøtransporten blir ikke bedre enn kvaliteten på rutene til og fra havnene, sier Sætherbø.

Sløsing

Transportnæringen i landsdelen står også bak dette kravet, og viser blant annet til at tungtransport i dag ofte velger betydelig lengre strekninger mellom sørdelen av Møre og Romsdal og Trøndelag fordi E39 er for usikker, spesielt når været vanskeliggjør kjøreforholdene.

— Et av eksemplene viser til en 12 mil lenger rute, noe som betyr økonomisk og miljømessig tap for næringslivet og samfunnet, sier Sætherbø, og påpeker at mye av det arbeidet som allerede er gjennomført vil være fånyttes dersom prosjektet utsettes ytterligere.

— Flere reguleringsplaner vil i så fall måtte fornyes på grunn av alder. Dette vil være sløsing av lokal og regional ressursbruk og engasjement. Det er også sløsing av den betydelige samfunnsverdien en slik vei vil medføre. Det regionale samarbeidet mellom Trøndelag og Møre og Romsdal er sterkt, og veksten i havbruk styrker kontakten nå. E39 er også derfor svært viktig, sier hun.

Har forskuttert

Prosjektet har fått en velkjent betegnelse som gryteklart, og aksjonsgruppa føler at 50 millioner kroner i forskutterte oppstartmidler er tungtveiende.

— Det er svært vanskelig for oss å forstå hvorfor ikke et prosjekt som E39 Betna-Stormyra blir påbegynt nå. Prosjektet er tidligere lovet igangsatt, fylkene har forskuttert og reguleringen er som sagt ferdig, altså gryteklart, sier Sætherbø.

Oppropet er underskrevet av 13 ordførere på begge sider av fylkesgrensa, samt tre næringsforeninger.

john.myrhaug@avisa-st.no

907 72 300