Landbruksforhandlingene kom i havn fredag ettermiddag. Mens bøndene krevde 950 millioner kroner, var statens opprinnelige tilbud på 90 millioner kroner. Men i løpet av fredagen økte ramma til 400 millioner kroner og Norges Bondelag inngikk avtale med staten.
Spenning i jordbruksoppgjøret
Med dette økes bondens inntektsmuligheter fra 6.000 kroner pr. årsverk til 13.000 kroner pr. årsverk i 2016, skriver Bondelaget i ei pressemelding.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene, men det blir uansett en avtale så lenge den ene av bondeorganisasjonene går inn på den.
– Det er positivt at det ble en avtale, og den er akseptabel. I fjor hadde vi ikke reelle forhandlinger da staten hadde ingenting å forhandle med. De hadde kun 100 millioner å gi. Landbruksministeren ville ikke overlevd en slik runde til. Årets forhandlinger har vært totalt annerledes enn fjorårets som hadde en uheldig vridning når det gjaldt struktur i landbruket, sier Lars Morten Rosmo, leder i Sør-Trøndelag bondelag til ST.
Et av de viktigste punktene for bøndene var at ordninga med 18 mjølkekvoteregioner blir opprettholdt. Staten foreslo å kutte ned til 7 eller 8 regioner, noe bondeorganisasjonene tror vil føre til kraftig sentralisering av mjølkeproduksjonen i Norge.
Et foreslått kutt i overføringene på 110 millioner kroner ble ifølge Nationen reversert, og i stedet økes overføringene med 45 millioner kroner.
Les ukesluttintervju med Lars Morten Rosmo i papiravisa/e-avisa lørdag